Debatten i kjølvannet av Kjernekraftutvalgets utredning (NOU 2026:4) har hittil konsentrert seg om kostnader, samfunnsøkonomi, kraftbehov og  oppbygging av kjernekraftkompetanse.

De rettslige utfordringene knyttet til kjernekraft har uteblitt fra debatten, til tross for at det juridiske og organisatoriske rammeverket er en forutsetning for å kunne ta beslutninger om kjernekraftutbygging. I en kommentar i Rett24 om rettslige utfordringer for kjernekraft fra juni 2024 redegjorde jeg for mangler og svakheter i atomenergilovens bestemmelser om konsesjonsbehandling av kjernekraftverk, og at det var nødvendig med en oppdatering og avklaring av myndighetsansvaret i den forbindelse.

Kjernekraftutvalget tilrår en helhetlig gjennomgang og oppdatering før myndighetene starter behandlingen av konsesjonssøknader. Etablering av et nasjonalt kompetanseprosjekt anbefales for minst en 10-års periode med et omfattende mandat for at kjernekraft eventuelt kan introduseres senere. Kompetanseprosjektet skal omfatte det rettslige og organisatoriske rammeverket, og om det eventuelt bør nedsettes et lovutvalg.

Frist i oktober

Kjernekraftutvalgets utredning er på seks måneders høring med frist 8. oktober. Deretter skal det utarbeides en stortingsmelding som tidligst kan bli fremlagt for Stortinget langt ut i 2027. Først etter behandling i Stortinget kan det etableres et nasjonalt kompetanseprosjekt.

Denne prosessen vil pågå i lang tid. Er det forvaltningsrettslig forsvarlig å vente så lenge med å få oppdatert og revidert den delen av atomenergiloven som omhandler konsesjonsbehandling av kjernekraftverk, og få avklart myndighetsansvaret i den forbindelse?

Som det fremgår av Kjernekraftutvalgets mandat, er den første konsesjonsprosessen allerede påbegynt med meldingen om forslag til utredningsprogram fra november 2023 for et kjernekraftverk i Taftøy i Aure og Heim. Konsekvensutredningsprogrammet ble fastsatt i februar i år. Det fremgår av energiloven at forslagsstilleren må søke konsesjon innen to år etter at konsekvensutredningsprogram er fastsatt. Når konsekvensutredningene er godkjent, kan Trondheimsleia Kjernekraft AS søke om konsesjon etter atomenergiloven og energiloven, og følge opp kravene etter annet relevant lovverk.

Det fremgår av forvaltningsloven §11a at saken skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Når søknad foreligger, bør oppdaterte bestemmelser om saksbehandling av søknader etter atomenergiloven være på plass. En interdepartemental lovarbeidsgruppe vil være egnet for oppgaven, som vil være av lovteknisk og organisatorisk karakter.

Hva må inngå i et lovarbeid?

Atomenergilovens bestemmelser om konsesjon for atomanlegg til kraftproduksjon i kapittel II har stått uendret siden lovens ikrafttreden i 1973. Reglene bygger på konsesjonslovgivningen for vannkraft og for elektriske anlegg slik de respektive lovene fremsto da atomenergiloven ble vedtatt. Med de krav som stilles til konsesjonsbehandling er bestemmelsene i atomenergiloven mangelfulle og utdaterte. I lovens kapittel II inngår også bestemmelser om løyve for atomsubstans, myndighetsansvaret for sikkerhetsspørsmål, tilsyn, inspeksjon og kontroll. Sammenblanding med reglene for konsesjonsbehandling av atomanlegg til kraftproduksjon bør unngås.

Det er ingen samordning mellom atomkraftloven og energiloven, som derfor gjelder ved siden av hverandre. Samordning kan forenkle saksbehandlingen og legge til rette for at dobbeltbehandling unngås. Konsesjon etter energiloven erstatter byggetillatelse etter plan- og bygningsloven mens konsesjon etter atomenergiloven krever byggetillatelse. Energidepartementet kan bestemme at anlegg med endelig konsesjon etter energiloven skal ha virkning som statlig plan.

Et alternativ

Et alternativ kan også være å overføre konsesjonsbestemmelsene i atomenergiloven til energiloven, som er den generelle lov for kraftforsyningsanlegg. Lovens konsesjonsregler gjelder for alle kraftproduksjonsanlegg unntatt vannkraftverk, slik som vindkraft, solkraft og gasskraft i tillegg til kraftledninger, kraftkabler til utlandet og anlegg for krafttransformering. I motsetning til atomenergiloven, har energiloven bestemmelse om konsesjoners varighet, oppdaterte regler om innholdet av søknader og om endring og omgjøring og om fastsettelse av vilkår.

På den annen side må en konsesjon for kjernekraftverk inneholde vilkår som er uaktuelle for andre kraftproduksjonsanlegg, slik som vilkår om avfallsdeponering, dekommisjonering og sikkerhetsstillelse for kostnadene i den forbindelse. Vilkår om regulering av driften ved en mulig konkurs må avklares. Oppdaterte regler om involvering av Stortinget under konsesjonsbehandlingen må på plass.

Myndighetsansvaret for kjernekraft er fragmentert. Som ansvarlig for forvaltningen av energiressursene og kraftforsyningen ligger alt til rette for at Energidepartementet forestår konsesjonsbehandlingen av kjernekraftverk etter atomenergiloven i tillegg til energiloven.