I et forsøk på å bremse antall korona-konkurser, ble det i vår vedtatt en midlertidig lov om såkalte rekonstruksjoner. Instituttet rekonstruksjon erstatter dagens ordning med gjeldsforhandling, fordi dette systemet knapt ble brukt. 

– Målet med endringene er å etablere et mer effektivt verktøy for å få ryddet opp i virksomheters gjeldsproblemer og identifisere hvilke bedrifter som kan være levedyktige, uttalte justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Siden loven trådte i kraft den 11. mai, er det imidlertid registrert kun åtte rekonstruksjoner i Brønnøysund-registeret. I samme periode er det registrert 2957 konkurser og tvangsavviklinger.

I samme periode i fjor ble det registrert 2757 konkurser/tvangsavviklinger, og null gjeldsforhandlinger. Totalt i hele fjor ble det registrert seks gjeldsforhandlinger.

For dyrt

– Det er lite rekonstruksjon, det er riktig det, sier advokat Jon Skjørshammer, som er partner i Kvale.

Skjørshammer håndterte den aller første rekonstruksjonen som ble registrert, den 28. mai, da restaurantselskapet Dilla Holding måtte krype til korset. Og selv om konkurransen enn så lenge er liten, kan han nå kalle seg Norges mest erfarne rekonstruktør, ettersom han har hatt tre av de totalt åtte rekonstruksjonene. Eller «gjeldsforhandlingene», som man altså ville kalt det før.

– Hvorfor er det så få? Var lovendringen undøvendig?

– Jeg mener lovendringen var god, og at årsaken er sammensatt. For det første venter mange for lenge, slik at kassen er tom. For det andre er kostnadene med å sette i gang en slik prosess for høye. Det er rett og slett så lite likviditet i de selskapene som står i denne situasjonen, at det ikke er mulig å skaffe til veie både det som er nødvendig for å betale ut kreditorene, og til å dekke kostnadene med rekonstruksjonsarbeidet.

– Men blir ikke ordningen da meningsløs?

– Nei, den blir ikke meningsløs, for loven har gjort gjeldsforhandling enklere. Men det er faktisk en helt avgjørende problemstilling dette her – du ha likviditet for å drive rekonstruksjon. De færreste bedrifter har jo en krigskasse med millioner av kroner i påvente av at en situasjon som dette skal oppstå.

– Hva er det som koster så mye?

– Først og fremst trenger man penger til å gjennomføre prosessen, blant annet til rådgivere. Du trenger økonomer og advokater som kan utarbeide realistiske gjeldsplaner. Dette er et krevende arbeid, for ofte er det mange leverandører som ikke har fått betalt på lang tid. Og i det øyeblikk man lanserer en rekonstruksjon, så vil alle leverandørene inndra kreditten umiddelbart, i tillegg til at de kanskje vil sette hardt mot hardt på allerede forfalt gjeld. Dermed får man en dobbel skvis, der man både får krav om kontant betaling for varer, og krav om betaling av gjeld. Det oppstår da et voldsomt sug etter kontant betaling, som er mye høyere enn det var før rekonstruksjonen startet. Det er en økonomisk storm som bare detter over deg. Å være bedriftsleder i en slik situasjon krever gode rådgivere – det må lages systemer for å håndtere kreditorene, og det skal skje veldig raskt.

Politisk betent

– Hva kan man gjøre for å bedre dette da?

– Etter min mening ville et viktig virkemiddel være å fjerne prioriteten på de ansattes lønnskrav, og la rekonstruksjoner omfattes av statens lønnsgarantiordning. Lønninger er ofte den største kostnaden i en virksomhet.

– Det hørtes ikke veldig politisk salgbart ut.

– Nei, det er ikke politisk salgbart i det hele tatt, for da blir det sagt at man svekker vernet til de ansatte. Hadde dette ligget i forslaget, ville man aldri fått den midlertidige loven gjennom i Stortinget i vår. Men realiteten er jo omvendt – det er ved ikke å fjerne prioriteten til ansattes lønninger man svekker de ansatte stilling.

– Fordi?

– Fordi resultatet er at man kan få en konkurs i stedet, og da forsvinner kanskje 100 arbeidsplasser i stedet for 50. Dette er en argumentasjon jeg mener har stor tyngde, for jeg ser gang på gang at vi ikke får til den finansielle rekonstruksjonen fordi kostnaden, blant annet til lønninger, blir for høy. Og da blir det konkurs.

– Men de tre rekonstruksjonene du har hatt da, hvordan har loven fungert der?

– Der har den fungert veldig bra, selv om man alltid kan ønske seg flere verktøy.

– Som hva da?

– Jeg tror man i større grad burde kunne fatte vedtak om å nulle aksjer, og gjennomføre emisjoner uten fortrinnsrett. Men dette berører interesser som har dyp forankring i aksjeloven, og som derfor vil kreve mye grundigere utredning enn det man rakk nå i forbindelse med denne loven. Men om man har som siktemål å få en mer permanent lov på plass, bør man utrede dette, mener Skjørshammer. 

Loven om rekonstruksjoner er midlertidig, og oppheves automatisk 1. januar 2022. I forbindelse med at den trådte i kraft i mai, uttalte justisministeren at departementet vil jobbe videre med å utvikle permanente regler.