Bakgrunnen for tvisten Oslo tingrett har behandlet, er en spillefilm som nylig hadde førpremiere i Oslo. Den offisielle premieren er ikke planlagt før på nyåret. Opptakene til filmen ble gjort så langt tilbake som i 2013, men filmen er ikke blitt ferdigstilt før nå.

Blant statistene i filmen er to barn, som den gangen bare var noen få år gamle. Barnas mor spiller hovedrollen i filmen, og saksøker er hennes eksmann. Da filmen ble innspilt var de fortsatt ektefeller.

Han fremholder at han ikke har samtykket til barnas deltakelse, og mener dessuten at barna, ved at de er filmet i underbukse og badebukse, blir fremstilt på en seksualisert måte. I en begjæring om midlertidig forføyning har mannen bedt Oslo tingrett nedlegge forbud mot å vise filmen inntil barna er redigert bort.

Filmens tema er at hovedpersonen, som er døende av kreft, kjemper for å unngå at eksmannen skal overta foreldreretten til døtrene etter hennes død.

Konkludent atferd

Oslo tingrett kommer til at mannen har samtykket til barnas deltakelse gjennom konkludent atferd, og at dette er et samtykke som av hensyn til den kunstneriske frihet ikke kan trekkes tilbake. Tingretten skriver:

«Han har levert og hentet barna til filmopptak, han var tilstede på (virksomheten) da opptak ble gjort, han har ikke uttrykt negativ innstilling. (Moren) var hele tiden tilstede under opptakene. Foreldrene har med dette vurdert om barna skal være med, risikoen ved dette, og akseptert deltagelse.»

I bevisførselen ble det også fremlagt SMSer mellom de to fra den gang. Også påstanden om at fremstillingen seksualiserer barn blir avvist, i det retten mener samtlige sekvenser med barna fremstår etter som naturlige ut fra hva som formidles. Retten mener filmen er «innenfor forsvarlige rammer for den kunstneriske frihet».

«Retten har ingen oppfatning av eller opplevelse av at noen av filmens sekvenser bærer preg av et seksualisert formål, eller en seksualisert undertone. Tvert om er det snakk om naturlig kjærtegn av barn, og naturlig adferd for barn i lek på den alderen», heter det i avgjørelsen.

Barnas far, som var selvprosederende i tingretten, ble dømt til å erstatte motpartens sakskostnader på nesten 200.000 kroner. Han sier til Rett24 at han tenker å anke kjennelsen.

Regissørens prosessfullmektig, Magnus Kristoffer Hagem fra Bull & co, forteller at hans klient ikke ønsker å kommentere saken.

Kjennelsen finner du her.