Frank Kjetil Olsen fra daværende Senja tingrett og Eivind Helleland fra daværende Nordjord jordskifterett ble overtallige som domstolledere etter domstolreformen fra 2021. Domstoladministrasjonen vil at de to skal beholde lønn, tittel og arbeidssted, men krever samtidig at de fortsetter som menige dommere i de nye domstolene.

Dette har de to ikke akseptert, under henvisning til Grunloven § 22, som sier at dommere ikke kan «forflyttes mot sin vilje». I underinstansene har de anført at de har krav på å beholde alle rettigheter uten samtidig å bli pålagt noen plikter under ny domstolleder.

Så langt har staten vunnet frem i begge instanser, og i høst besluttet Høyesteretts ankeutvalg å fremme saken til behandling i avdeling. Det skjer på tirsdag og onsdag i neste uke, og nå er sluttinnleggene klare.

Annonse

Vi søker engasjert jurist til viktig rolle innen fornybar energi

– Degradering

Av sluttinnleggene fremkommer det at saksøkerne krever dom på at de skal beholde tittel, lønn, pensjon, og lønnsutvikling som om embetet ikke hadde blitt nedlagt, samtidig som de ikke «pålegges nytt embete» som dommer.

«Statens pålegg innebar at Olsen og Helleland ble degradert. De mistet lederansvaret og ble underlagt en ny domstolleder. De har dermed blitt pålagt å tre inn i et annet embete enn de er utnevnt i. Det er en forflytning», skriver dommernes prosessfullmektig Nina Kristiansen Wærnhus, fra LO juridisk.

Saksøkerne fremhever at pålegget fra staten innebærer en degradering fra domstolleder til en annen og lavere stilling, der de må underordne seg ledelse fra ny domstolleder. Et sentralt punkt for staten har vært at de begge i sin tid signerte arbeidsavtaler der det ble tatt uttrykkelig forbehold om bortfall av lederoppgaver. Saksøkerne mener disse forbeholdene ikke er gyldige, og begrunner dette med at et så vidt forbehold må likestilles med en konstitusjon. Og vilkårene for konstitusjon er ikke oppfylt. De kan blant annet bare gjelde for to år.

Norsk Tjenestemannslag er partshjelp i saken, representert ved Rune Lium fra LO juridisk.

Tok forbehold

Ytterligere et poeng for staten har vært at det helt siden siden 1898 har vært inntatt følgende forbehold i bestallingsbrevet: « - med plikt til uten erstatning å finne seg i de forandringer av embetets forretningskrets og i tilfelle embetsdistriktets utstrekning som måtte bli bestemt ved lov eller av Kongen med Stortingets samtykke». Saksøkerne anfører at dette forbeholdet ikke er «ment å hjemle adgang til å endre embetets art og beskaffenhet».

Da lagmannsretten behandlet saken i fjor, mente dommerne at det ville være en trussel mot dommernes uavhengighet dersom det ikke skulle eksistere både en rett og en plikt til å arbeide som dommer etter at reformen gjorde lederstillingen overflødig. Retten skrev:

«Lagmannsretten er enig med staten i at hensynet til uavhengighet er bedre ivaretatt ved at embetene består med endrede oppgaver, enn om embetene skulle anses bortfalt. Dersom embetene anses bortfalt, ville Olsen og Helleland ikke ha rett eller plikt til å fortsette som dommere. Det å anse omorganiseringen som et bortfall av embetet, kunne åpne for at dersom staten ønsket å fjerne en dommer, kunne dette oppnås ved en omorganisering.»

Annonse

Ønsker du en stilling med utfordrende og varierte juridiske oppgaver i et solid juridisk fagmiljø?

Gammel dom

Dette er en vurdering staten slutter opp om, samtidig som den peker på at endringene innebærer bortfall av administrative oppgaver og utvidelse av dømmende virksomhet. I sluttinnlegget fra Regjeringsadvokaten skriver advokat Kirsten Berger:

«Bortfall av lederoppgaver kan ikke i seg selv innebære at et embete må anses nedlagt, det må gjøres en konkret vurdering av hvilke endringer det er snakk om. Her har det også betydning at Olsen og Helleland ledet noen av landets minste domstoler, der den dømmende virksomheten utgjorde en betydelig del av arbeidsoppgavene.»

Forbeholdet i bestallingsbrevet kom forøvrig inn som følge av en høyesterettsdom fra 1895, som gjaldt en militær embetsmann som var blitt overtallig etter omorganisering. Høyesterett konkluderte med at endringen var fullt lovlig, men Stortinget vedtok likevel etterpå «at alle herefter ansatte Embedsmænd maa finde sig i paakrævede eller hensigtsmessige Forandringer og Omlægninger i Embetsforretningene».

Forhandlingene starter opp på tirsdag, og lagmannsrettens dom finner du her.