På halvannet år har antallet voldssaker blant unge under 18 år økt markant i Oslo politidistrikt. Det er en bekymringsfull utvikling som vi må angripe på flere plan, ikke minst med gode forebyggende tiltak. Like viktig er det å møte ungdommene med en rask reaksjon når de gjør en straffbar handling. I dag tar det dessverre altfor lang tid før saken kommer opp og straffen blir iverksatt. Hvis ungdommen bryter vilkårene i straffen, får det ofte ikke konsekvenser. Samlet sender dette signaler tilbake i ungdomsmiljøene om å bare «ture fram» som før. Nærmiljøene blir mer utrygge for mange ungdommer, fordi de fleste ofrene også er mindreårige.
Bra, men kan bli enda bedre
For å hindre at utviklingen eskalerer, trenger vi en verktøykasse med bedre virkemidler. I et lovforslag om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven fremmer regjeringen flere gode forslag. Samtidig ser vi at det på noen punkter er rom for forbedringer. Lovforslaget sørger ikke for raske nok reaksjoner hvis ungdommen gjør ny kriminalitet eller bryter vilkårene i en straff.
Domstolene mister ved forslaget mulighet til å sette vilkår som kan iverksettes raskt, og politiet mister muligheten de har i dag til å følge opp mange av bruddsakene. For noen blir også ettervernet dårligere. Vi tillater oss derfor å forslå noen få, enkle grep.
Hurtig behandling i straffesakskjeden
Oslo tingrett har foreslått å opprette et eget hurtigspor, slik at unge lovbrytere kan komme raskt i gang med å gjennomføre straffen. Hvis de bryter vilkårene i straffen eller begår nye straffbare handlinger, kommer saken deres raskt tilbake til retten.
Men skal dette hurtigsporet fungere, må påtalemyndigheten ha mulighet til å bringe alle bruddsaker inn til retten. Det får de ikke med regjeringens forslag. Politiet kjenner ungdomsmiljøene, har en unik kompetanse og egne ungdomsjurister som kan handle raskt, innenfor et allerede etablert vaktsystem. Da kan retten behandle alle saker i samme hurtigspor i løpet av få dager.
Konsekvenser som gjelder fra dag én
Det er – og skal være – en høy terskel for å dømme mindreårige til fengsel. Ungdomsstraff og samfunnsstraff er straffereaksjoner der innhold, krav og vilkår blir tilpasset den enkeltes alder, situasjon og forutsetninger. Regjeringen bør justere forslaget slik at retten fortsatt får mulighet til å sette vilkår som den unge skal forholde seg til fra dag én, slik den har i dag. Det kan for eksempel være å unngå kontakt med kameratene han ble dømt sammen med, være hjemme om kvelden, oppholdsforbud, holde seg rusfri, avgi rusprøver eller å møte opp på skole og arbeid.
Ettervern for alle ungdommer
Regjeringen foreslår at ungdomsstraff skal kunne kombineres med ubetinget fengselsstraff, men ikke over seks måneder. Ved å sette et slikt «tak», vil de som dømmes til en lengre ubetinget fengselsstraff, miste den muligheten til oppfølging og godt ettervern som ungdomsstraffen gir når fengselsstraffen er sonet.
Da kan også veien tilbake til ny kriminalitet bli kort.
