Sist uke ble forhandlingene i klimasøksmålet avsluttet i Høyesterett. Der fremholdt staten, som i de lavere instansene, at Grunnloven § 112 ikke fra grunnlovgiver var ment å skulle gi individuelle rettigheter som kunne forfølges rettslig. Regjeringsadvokaten argumenterte for at miljøbestemmelsen utvilsomt ga rettigheter, men at partene var uenige om innholdet i disse rettighetene.
I en kronikk i Klassekampen tirsdag, mente rettshistoriker ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde, at regjeringsadvokaten i sin prosedyre fremstilte miljøvernaktivistene nærmest som «fiender av demokratiet».
– Et sentralt poeng for staten var at Stortinget nærmest var blitt lurt av Lønning-utvalget til å tro at § 112 var en fortsettelse av den gamle § 110, uten individuelle rettigheter. Det ble fremstilt nærmest som en konspirasjon, der naive politikere endte med å vedta noe de egentlig ikke mener.
– Hvilke uttalelser i prosedyren bygger du dette på?
– Det er ikke én uttalelse, det er hele det resonnementet han stort sett presenterte, der spørsmålet var hva slags materiell rettighet paragrafen var ment å inneholde, sier Sunde.
– I beste fall tvilsomme
I et intervju med Morgenbladet i helgen, uttalte Sunde at regjeringsadvokaten i prosedyren sa ting han «bør vite i beste fall er tvilsomme», og at Sejersted «ikke virker å ha tatt inn over seg» at han som regjeringsadvokat har en «forpliktelse overfor et samlet samfunn, ikke bare sin klient».
– Mener du regjeringsadvokaten i sin prosedyre anførte at Lønning-utvalget aktivt forsøkte å lure Stortinget?
– En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur. Det å fremstille motstandene nesten som fiender av demokratiet, er det vi reagerer på. Staten kan ikke selv bidra til å undergrave demokratisk prosedyrer, sier Sunde.
Også på Twitter har det vært kommentarer om statens prosedyre, blant annet fra førsteamanuensis Anine Kierulf ved UiO:
Link to tweet
For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, og da kanskje særlig del 2 fra dag 5, fra 18:30 og utover (sett av godt med tid...).
Ikke enig
En som ikke deler Sundes vurdering av regjeringsadvokatens innlegg, er PhD og advokat Herdis Helle.
– Å hevde at MDG og SV nærmest blir fremstilt som fiender av demokratiet, mener jeg er skivebom, sier Helle.
Hun mener Sejersted blir utsatt for kritikk som langt på vei har karakter av personangrep, og peker på at uttrykk som «arrogant, nedlatende, latterliggjørende», er brukt om Sejersteds prosedyre i klimasaken.
– Jeg synes det er trist. I tillegg tar det oppmerksomheten bort fra de viktige rettslige og rettspolitiske spørsmålene saken reiser. Jeg har ikke sett hele forhandlingen, men jeg har sett deler av Sejersteds innlegg. Jeg synes ikke at karakteristikkene som er brukt i debatten er dekkende for retorikken hans. Jeg kan verken se at han viser ringeakt for, eller forsøker å delegitimere, domstolene, stortingspolitikerne eller motpartene sine. En del av de enkeltuttalelsene og ordene som er blitt fremhevet, er etter min vurdering tatt ut av kontekst, sier Helle.
– Statens syn
Regjeringsadvokaten sier at det ikke er mulig for ham å gå i polemikk om jussen i en sak som nå er tatt opp til doms av Høyesterett.
– Mitt oppdrag er nå over. Men jeg må samtidig ha lov til å si at jeg ikke kjenner meg igjen i den kritikken som fremmes av Sunde, og jeg stusser også over de karakteristikkene han bruker, som jeg aldri ville brukt om en meningsmotstander. I tillegg identifiserer han jo også advokat med klient. Hva gjelder jussen, er det tydelig at han har et annet syn. Og det skulle jeg gjerne diskutert med ham, i ro og fred, på faglig grunnlag. Men det får bli etter at dom er falt. Nå må jeg som advokat forholde meg til at saken er tatt opp til doms, og da kan jeg ikke etterprosedere. Nå får vi alle vente på Høyesteretts dom.
– Anfører du ting du vet er tvilsomme?
– Nei selvsagt ikke. Jeg skjønner ikke hvor han tar det fra. Det jeg prosederte på statens vegne, er den tolkingen av § 112 som staten mener er den riktige, ut fra rettskildene og vanlig juridisk metode. Det er vår prinsipale posisjon. Så er dette samtidig en rettslig vanskelig sak, om en paragraf som er åpen for flere mulige tolkinger. Og derfor har vi gjennom hele prosessen subsidiært anført den tolkningen som tingretten og lagmannsretten kom til, som er at § 112 første ledd inneholder en viss materiell rettighet, men at terskelen er høy, og at den må sees i sammenheng med tiltaksplikten i tredje ledd. Dette er statens posisjoner. Så får vi se hva Høyesterett i plenum kommer til, sier Sejersted.
