Tiltalte i saken Høyesterett avgjorde onsdag, kjente ikke den aktuelle advokaten personlig. Hun hadde kun hørt om ham gjennom media. Kvinnen fant ut at han, fra tiden før han ble advokat, hadde et omfattende rulleblad.
På 90-tallet, da han var rundt 20, ble han dømt for seksuell omgang med person under 16. Senere ble han dømt for vold, bedrageri, uanstendig oppførsel og seksuell trakassering.
Fikk bevilling likevel
Etter at alt dette var tilbakelagt, gjennomførte han jusstudiet. Ifølge advokatens forklaring til Gulating lagmannsrett, var rullebladet tema for en egen samtale med Tilsynsrådet, før han fikk innvilget bevilling. Det var da gått 25 år siden dommen for omgang med mindreårig.
Sommeren 2023 ble han innhentet av fortiden. I lagmannsretten beskrev den tiltalte kvinnen seg som en aktivist, som publiserer navnet på personer som hun mener gjør urett, blant annet knyttet til barnevern og overgrep. Hun la derfor ut de gamle straffedommene på Facebook, med blant annet teksten:
«Den engasjerte advokaten A forsvarer overgrepsdømte, og er selv overgrepsdømt for voldtekt av mindreårige barn. Han har fortsatt advokatbevilling og jobber i (firma).»
Deretter fulgte en mer detaljert gjennomgang av hva mannen var dømt for. Kort tid senere endret kvinnen teksten fra «voldtekt» til «seksuell omgang», og fjernet advokatens navn, men da var informasjonen allerede spredd.
Ikke jobbet siden
Advokaten forklarte i lagmannsretten at han fikk vite om publiseringen mens han var i bil på vei hjem fra et rettsmøte. Spørsmål og sjikane nådde deretter raskt både kolleger, familie og klienter, og han har ikke vært i arbeid siden.
Aktivisten ble etter dette tiltalt for hensynsløs atferd, og Gulating lagmannsrett dømte henne til 60 dager fengsel, halvparten betinget. I tillegg måtte hun ut med 30.000 kroner i oppreisning. Dette var en fellesdom men tilsvarende sak fra i fjor, der målet var en ansatt i barnevernet.
Kvinnen anket til Høyesterett, som med fire mot én stemme nå er kommet til at lagmannsrettens domfellelse skal opprettholdes. Forsvarer Bendik Falch-Koslung anførte at kvinnens innlegg er en ren omdømmekrenkelse, som ble avkriminalisert ved straffeloven 2005, og som derfor ikke kan rammes av straffelovens bestemmelse om hensynsløs atferd.
Dette er Høyesterett ikke enig i, og skriver:
«I saken her er det etter mitt syn ikke meningsinnholdet i As Facebook-innlegg, men som nevnt særlig formålet med ytringen, måten den er framsatt på og konsekvensene for B, som gjør at den rammes av straffeloven § 266. Disse omstendighetene gjør at innlegget «både virker som og er ment som en hensynsløs krenkelse av en annens fred». Anførselen fra forsvareren om at det er tale om en «ren» omdømmekrenkelse som ikke er straffbar, kan derfor ikke føre fram.»
Skiller fra journalistikk
Når det gjelder forholdet til ytringsfriheten, vil det for mediebransjen være interessant å se at Høyesterett gjør et helt tydelig skille mellom journalistikk og bruk av sosiale medier for å ramme enkeltpersoner. Førstvoterende Thomas Christian Poulsen skriver:
«Selv om det særlig er informasjon om offentlige myndigheter eller myndighetspersoner som vil være av offentlig interesse, mener jeg det er klart at vilkårene for å få advokatbevilling, herunder hvilke straffbare forhold som kan aksepteres for å kunne inneha advokatbevilling, også utgjør et tema av offentlig interesse. Er det først tale om tema av generell, offentlig interesse, må det være rom for å bruke enkeltsaker for å illustrere et poeng (...).
Som nevnt har lagmannsretten lagt til grunn at As formål med innlegget ikke var å reise en slik generell debatt, men å ramme Bs tillit som advokat og forsvarer, og at han ikke skulle få oppdrag som forsvarer. Innlegget er derfor ikke særlig beskyttelsesverdig. Selv om As konto var populær med mange følgere, kan en slik gjengjeldelse og personforfølgning naturligvis ikke likestilles med pressen når den opptrer i rollen som «vakthund», og heller ikke nyte samme vern.»
– Denne dommen minner oss om at også mennesker som har gjort opp for seg, har rett til privatliv og til å bli reintegrert – samfunnet er tjent med at straffen en gang tar slutt. Ved å sette en klar grense mellom legitim kritikk og hensynsløs forfølgelse, beskytter Høyesterett både rettsstaten og enkeltmenneskers verdighet, skriver John Christian Elden, som representerte den outede advokaten i Høyesterett, i en pressemelding.
Dissens
Flertallets konklusjon blir etter dette at inngrepet i ytringsfriheten, i et tilfelle som dette, kan rettferdiggjøres. Mindretallet, Christian Lund, mener bestemmelsen om hensynsløs atferd i utgangpunktet ikke rammer en ytring som dette, og at man heller måtte drøftet nabobestemmelsen om krenkelse av privatlivets fred. Det var det imidlertid ikke lagt opp til av påtalemyndigheten.
Mindretallet er imidlertid enig i at ytringene var en ærekrenkelse, og at det er grunnlag for å idømme oppreisning. En samlet rett setter den til 50.000 kroner, altså 20.000 høyere enn hva underinstansene landet på.
– Min klient er skuffet over flertallets konklusjon, men glad for at en dommer i Høyesterett fant at ytringen hennes ikke er straffbar. Vi vil gå grundig gjennom dommen og vurdere om saken bør bringes inn for EMD, sier Bendik Falch-Koslung.
Ytterligere sivile krav var ikke fremmet i forbindelse med straffesaken, men er i stedet reist i et eget sivilt søksmål. Denne saken er stanset i påvente av straffesaken.
Dommen finner du her.
