I desember i fjor ble en obligasjonsmegler fra Arctic og en tidligere investeringsrådgiver i det britiske fondet Triton frifunnet for innsidehandel. Økokrim har anket saken, og ankeforhandlingene er berammet i slutten av november.

Nå har imidlertid Borgarting lagmannsrett kommet til at det skal innhentes en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen før dom avsies. Bakgrunnen er at saken har reist en strid om om tolkningen av det såkalte markedsmisbruksdirektivet.

Reelle handler

Konkret strides partene om forbudet mot markedsmanipulasjon rammer reelle transaksjoner, og om investors reelle kjøps- og salgsinteresse er relevant for spørsmålet om hvorvidt det foreligger markedsmisbruk.

Økokrim mener det ikke er avgjørende om den aktuelle handelen var reell eller ei. I den aktuelle saken mener Økokrim at de tiltalte gjennomførte en handel til kunstig høy pris, for å lokke markedet til å bli med på en enda høyere pris i neste runde.

I påtalemyndighetens anførsler skriver Økokrim:

«Investorene skal kunne stole på at handelsordrer og transaksjoner reflekterer en slik reell kjøps- og salgsinteresse som de gir uttrykk for. Hensynet til verdipapirmarkedets effektivitet og den fulle og gode oversikt i markedet, som er en forutsetning for alle økonomiske aktører når de skal handle i integrerte finansmarkeder taler med styrke for at markedsmanipulasjonsforbudet rammer reelle transaksjoner som uriktig gir uttrykk for en reell kjøps- eller salgsinteresse.»

– Vi tok initiativ til å få spørsmålet forelagt fordi vi opplever at Økokrim tar til orde for en tolkning som er i strid med ordlyden, sier forsvarer Anders Brosveet. Forsvarerne mener en handel som er reell per definisjon ikke kan være villedende. I forsvarets anførsler skriver Brosveet:

«I og med at informasjon om reelle transaksjoner per definisjon er sann, er den derved med nødvendighet det motsatte av å være «uriktig eller villedende».

Det gjelder ingen plikt for aktører i verdipapirmarkedet til å tilkjennegi sine handelsstrategier, beveggrunner eller motivasjon for sine handler. Markedet er forutsatt å være anonymt og det er verken forutsatt eller tilrettelagt for at aktører skal tilkjennegi sin overordnede handelsstrategi i tilknytning til gjennomføring av enkelthandler. Det gjelder heller ingen restriksjoner på adgangen til som ledd i gjennomføring av en overordnet handelsstrategi, å handle begge veier underveis.»

Ettersom ankeforhandlingen er berammet over 16 rettsdager fra 5. november, haster det med å få svar på det aktuelle spørsmålet. Borgarting ba derfor EFTA-domstolen om å hastebehandle saken. Den forespørselen ble avslått.

Første gang

Jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen ved UiB kjenner ikke til at noen norsk domstol har forelagt en straffesak for EFTA-domstolen tidligere.

– Mye av markedsregelverket i EØS-avtalen er straffesanksjonert i Norge, så det er ikke overraskende at det forelegges i en straffesak. Det burde nok gjøres i flere saker. Det er uheldig at EFTA-domstolens president avslo anmodningen om hastebehandling, selv om det i og for seg er i tråd med den linje som EU-domstolen har lagt seg på. Her burde EFTA -domstolen vært mer imøtekommende overfor lagmannsretten, synes jeg. Særlig om man vil legge til rette for flere foreleggelser i straffesaker, sier Fredriksen.

Resten av EU har nå en frist til 19. september med å uttale seg om saken. Deretter skal EFTA-domstolen behandle innspillene, og komme med en konklusjon. Hvorvidt dette blir klart før saken starter i november, er et åpent spørsmål. Anders Brosveet opplyser at planen er å gjennomføre hele hovedforhandlingen som planlagt, selv om svaret ikke skulle være kommet.

– Så tar man sikte på eventuelt å reassumere saken når uttalelsen foreligger, sieer Brosveet.

– Stor betydning

Borgarting stiller i alt fem spørsmål til EFTA-domstolen. Spørsmål én lyder:

«Er det forenlig med markedsmisbruksdirektivet artikkel 1 nr. 2 bokstav a første strekpunkt, at vilkåret «gir eller kan gi uriktige eller villedende signaler» kan ramme transaksjoner som er reelle, dvs. transaksjoner som overfører regning og risiko med full virkning mellom uavhengige parter?»

– Hvorledes markedsmisbruksdirektivet skal forstås på disse punkter har stor prinsipiell betydning for rekkevidden av forbudene mot markedsmisbruk for hele det europeiske integrerte verdipapirmarkedet, skriver lagmann Hans-Petter Jahre i brevet, som ble sendt til EFTA-domstolen i juli.

Lagmann Jahre har for øvrig selv bakgrunn som nestleder i Økokrim, tilbake på 90-tallet. Senere var han assisterende riksadvokat.

Økokrim la i forrige runde ned påstander om ubetinget fengsel i henholdsvis to år og ett år og ni måneder for de to tiltalte.

EFTA-domstolens gjengivelse av foreleggelsen finner du her.

Den frifinnende tingrettsdommen finner du her.