Politimesteren i Øst politidistrikt tiltalte i fjor sommer en mann for å ha «utøvet ervervsmessig vaktvirksomhet eller egenvakthold uten tillatelse». Grunnlaget var at han på vegne av Somali Remmitance Services reiste fra Oslo til Gardermoen med 12 millioner kroner i to kofferter. Pengene skulle fraktes videre til et pengeformidlingsselskap i Tyrkia.

I januar ble mannen frifunnet i Øvre Romerike tingrett, og det er denne frifinnelsen politimesteren ønsket å anke. Problemet er at politimesteranker er en ganske sjelden prosesshandling, slik at det ifølge politiet ikke var laget noen egen prosedyre for å signere akkurat denne typen anker elektronisk gjennom politiets dokumentsystem BL.

Hjemmekontor

– Situasjonen var at alle satt på hjemmekontor, og dermed løste man signeringen ved å skrive ankeerklæringen i et Word-dokument, forteller politiadvokat Christian Eckhoff.

Anken ble signert rett og slett ved at politimesteren skrev «Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur» i Word-dokumentet med anken, og sendte dokumentet tilbake per epost.

I første omgang godtok Eidsivating lagmannsrett dette, og henviste saken til behandling. Men under ankeforhandlingen nå i juni, kom retten på andre tanker:

«Etter lagmannsrettens syn gir en slik løsning generelt sett ingen god sikkerhet mot at Word-dokumenter som sendes med e-post kan la seg manipulere. Løsningen sikrer derfor ikke "integritetsbeskyttelse, sporbarhet og at dokumentet som kommuniseres ikke kan endres i ettertid", jf. uttalelsene i forarbeidene», heter det i kjennelsens som nå er avsagt.

– Det man kunne gjort var å bruke et annet dokument i BL, og latt som om dette var politimesteranken. Men det var det ingen som tenkte på. Jeg synes det er for dumt at man skal stoppe saken på en ren formalfeil, når det ikke er noen tvil om at anken er gjort i tide og av rett person. Det er også spørsmål om det kan være en saksbehandlingsfeil at vi ikke er tilbudt retting. Så personlig tror nok jeg ønsker å ta dette videre til Høyesterett, selv om dette er en beslutning det vil være opp til statsadvokaten å vurdere, sier Eckhoff.

Bør være likt for alle

Forsvarer Anders Brosveet mener hans klient hadde en sterk sak, og sånn sett gjerne skulle sett en materiell frifinnelse fra lagmannsretten.

– Men samtidig ville det fått alt for store konsekvenser om man lot alle prosessuelle formkrav fare til fordel for en fullstendig pragmatisme. Det må stilles krav til formell form for prosesshandlinger som dette, det kan ikke være nok at man på en eller annen måte sannsynliggjør at politimesteren faktisk har ment å gi sin tilslutning til anken. Beslutning om å anvende rettsmidler vil ofte ha omfattende materielle konsekvenser, og det er viktig at både den som foretar den dispositive handlingen er seg bevisst at det faktisk disponeres, og at domstolen og andre parter kan verifisere disposisjonen. Det er selvsagt også viktig at disposisjonen er manifestert på en slik måte at den ikke senere kan fragås, sier Brosveet.

Han mener at hvis man aksepterte en slik fremgangsmåte for politiet, så burde også andre aktører – ikke minst siktede – kunne påberope seg samme grad av formfrihet.

Lagmannsretten skriver i kjennelsen at spørsmålet om retting av anken har vært reist, men at det ikke er anmodet om frist for retting.

«Tvert imot gjør påtalemyndigheten fortsatt gjeldende at den valgte løsningen med bruk av e-post og Word-dokument tilfredsstiller straffeprosessloven § 4 b. Feilen kan da neppe anses som uforsettlig, jf. straffeprosessloven § 319 annet ledd og det er ikke grunnlag for å gi frist for å rette feilen», skriver lagmannsretten.