Maner til kamp mot retten til å bli glemt

- Vi velger nå så si ifra, ettersom det å begrense adgangen til legitim og verdifull informasjon strider med vårt formål som selskap. Det hindrer oss fra å levere vår søketjeneste i et slikt omfang som folk forventer.

Dette skriver Googles visepresident og juridiske direktør Kent Walker i sin blogg.

- Utfallet av saken vil kunne få stor betydning for muligheten til å innhente informasjon fra åpne kilder. Her bør alle følge med, ikke bare personvernjurister, men også pressen og alle som har interesse i offentlighet og ytringsfrihet, sier advokat Kari Gimmingsrud.

- Alvorlig angrep

Bakgrunnen er at fristen for å levere tilsvar til de to kommende Google-dommene nå er utløpt.

Det dreier seg om EUs personverndirektiv og retten til å bli glemt, en arena der retten til privatliv frontkolliderer med retten til ytringsfrihet og informasjon.

- Disse sakene representerer et alvorlig angrep på allmennhetens rett til legitim informasjon. (...) Vi vil oppfordre alle som bryr seg om retten til informasjon om å reise seg og slåss for å bevare den, skriver Walker.

Tapte første slag

Det første slaget om retten til å bli glemt sto i 2014. Google tapte den gangen, og EUs personverndirektiv har siden da gitt individer rett til å kreve søkeresultater fjernet dersom de kan anses utdaterte eller irrelevante. 

Google har siden den gang måtte behandle mer enn to millioner krav om sletting.

Pr søndag kveld 26. november 2017 er 847.907 URLer blitt fjernet som følge av dette.

- Vanskelig avveining

Kari Gimmingsrud mener sakene berører vanskelige avveininger mellom viktige samfunnshensyn.

- Dersom EU-domstolen gir saksøkerne medhold i kravet om sletting av sensitiv informasjon, som straffbare forhold og politisk oppfatning, vil det gi en mulighet til å bruke personvern for å få fjernet ufordelaktig informasjon fra søkeresultatene, også i de tilfeller hvor det er offentlig interesse, sier Gimmingsrud.

Dette er sakene

Den første av de to sakene som nå skal behandles, dreier seg om hvorvidt alle omtaler av kriminalitet eller politisk tilknytning automatisk skal fjernes fra søkeresultatene. Klagerne mener det ikke skal kreves noen nærmere vurdering av hvorvidt offentlighetens interesse tilsier at informasjonen skal være søkbar på nettet. Google mener at dette er å gi «carte blance» til å unndra informasjon fra offentligheten.

Den andre saken dreier seg om hvorvidt Google skal kunne pålegges å fjerne søkeresultatetene globalt, og ikke bare innenfor jurisdiksjonen til EUs personverndirektiv. Franske myndigheter har gitt Google en bot fordi URL'er bare er blitt fjernet fra europeiske domener, men fortsatt har vært tilgjengelig i resten av verden.

Håper på klarere innhold

Faglig leder for IP/Media i Schjødt Halvor Manshaus peker på at retten til å bli "glemt" ikke er så enkel som den kanskje kan virke:

- Retten til å bli glemt kan ved første øyekast virke både grei og rimelig, men går raskt i konflikt med en viktig side av ytringsfriheten. De fleste har fått med seg den første delen, som går på retten til å ytre noe. Men ytringsfriheten verner også om retten til å motta informasjon, slik det er oppsummert i EMK artikkel 10:

"This right shall include freedom to hold opinions and to receive and impart information and ideas without interference by public authority and regardless of frontiers."

- I en verden der enkeltpersoner skal forholde seg til fake news, ekkokamre og en overflod av informasjon på Internett er det viktig at notoritet og informasjonsintegritet også vektlegges. Vi får håpe at retten til å bli glemt gis et klarere innhold, og at vurderingstemaene trekkes opp i en rimelig og konkretisert balansering mellom personvern og ytringsfrihet, sier Manshaus.