Torsdag holdt Høyesterett «Advokatforum» for første gang. I forumet ble advokater invitert til å diskutere Høyesteretts generelt, med alle dommerne og store deler av utrederkorpset til stede.
Ett av temaene de rundt 70 deltakerne diskuterte, var silingsprosessen i ankeutvalget. Glittertind-partner og tidligere leder av Advokatforeningen Anders Ryssdal argumenterte for endringer i dagens system.
Etter tvisteloven § 30-4 (3) kreves det enstemmighet i ankeutvalget for å nekte en anke. Det innebærer at saken fremmes dersom bare én av de tre dommerne ønsker det. Ryssdal mener man bør vurdere å endre denne regelen, slik at det kreves flertall for at en sak skal fremmes.
Inspirerte diskusjoner
– Det viktigste er at vi får offentlige begrunnelser for avgjørelsene i ankeutvalget, slik at vi blir bedre i stand til å se hva Høyesterett faktisk vil ha. Men når det gjelder et flertallskrav ved silingen, så tror jeg man da kanskje ville kunne få diskusjoner i ankeutvalget som kan være litt mer inspirerte. Om man vet at man må overbevise noen, så påvirker det diskusjonen, sier Ryssdal.
I debatten fikk han støtte fra assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell, som mente det var grunn til i hvert fall å vurdere en slik endring. Høyesterettsdommer Kristin Normann deler ikke umiddelbart Ryssdals syn, og fremhever at kravet om enstemmighet er en rettsikkerhetsgaranti.
– Er det uenighet i ankeutvalget, så har vi gjerne et møte der vi diskuterer saken. Så får man anledning til å reflektere litt, og er man fortsatt uenige etter dette, ja så mener jeg ordningen er en viktig rettsikkerhetsgaranti, sier Normann.
Justitiarius Toril Øie vil ikke si hva hun mener om saken, men understreket i sin oppsummering av debatten at det dreier seg om et lite antall saker, da det i mange tilfeller er åpenbart hvorvidt saken berører spørsmål som hører hjemme i Høyesterett.
Færre straffesaker
Leder av Forsvarergruppen Marius Dietrichson brukte debatten til å advare mot at det behandles færre straffesaker i Høyesterett nå enn for noen år siden. De siste årene har antall straffesaker ligget rundt 50 i året.
– Vi ser tegn til at færre straffesaker slipper inn. Det vil vi advare mot, tvert imot mener vi flere saker bør siles inn. Ser man en opplagt urett, bør domstolen ta saken uavhengig av sakens verdi utenfor den enkelte sak. Men i tillegg er Høyesterett med på å gi strafferetten legitimitet. Et viktig for eksempel var beslutningen om å gå inn i Vågå-saken, selv om det ikke var spesielt mye prinsipielt i den saken.
– Vi ber om at Høyesterett ikke slipper hånden fra rattet, og overlater det til Stortinget og praksis fra lagmannsrettene. Rettsstaten skal ikke bare bygges, den skal vedlikeholdes, sa Dietrichson.
.jpg.jpeg?quality=85)