I 25 år eide og drev Zachariasbryggen AS restauranthuset Zachariasbrygggen på festet grunn. I 2013 gikk selskapet konkurs. Ni år senere, inkludert flere runder i Høyesterett, er de rettslige etterdønningene fortsatt i full vigør.

Les fra 2017: Høyesterett opphever Gulatings avgjørelse for andre gang

Neste uke skal nemlig Oslo tingrett behandle et søksmål som er reist av selskapets tidligere eier, Knut-Jørgen Hauge, mot staten. Grunnlaget er anført uaktsomhet fra det som den gang het Bergen tingrett.

– Min klient er påført et tap for noe andre har gjort. I dette tilfellet er det en domstol som har forårsaket tapet, og da må staten ta ansvar på linje med alle andre. Noe annet ville stride mot den generelle rettsoppfatningen, sier Hauges prosessfullmektig Dag Saltnes.

Annonse

Handelsbanken søker advokat for arbeid med større og komplekse finansieringer

Strid med grunneierne

Bakgrunnen for det hele er en 10 år gammel strid mellom Hauge og grunneierne om størrelsen på festeavgiften. Hauge anførte ifølge lokale medier at det var grunneiernes uryddighet om festeavgiften som utløste konkursen, og varslet i 2015 et erstatningskrav på flere hundre millioner kroner.

Fordi verdifastsettelsen av eiendommen endte med to runder i Høyesterett, tok det årevis før selve erstatningssøksmålet mot grunneierne kunne gå sin gang. Først høsten 2019 kom Bergen tingrett i mål. Hauge, ved konkursbuet, fikk da medhold i at det forelå ansvarsgrunnlag, men ikke i erstatningsutmålingen. Erstatningen ble satt til drøyt seks millioner kroner, og partene måtte bære egne sakskostnader.

Hauge anket dommen til lagmannsretten, men der kom det en kalddusj: Det viste seg nemlig at Hauges selskap, allerede en måned før tingretten avsa dom i erstatningssaken, var blitt slettet fra foretaksregisteret. Slettingen var en konsekvens av at Bergen tingrett hadde innstilt bobehandlingen.

Ettersom et selskap som ikke eksisterer ikke kan ha partsevne, avviste lagmannsretten anken i erstatningssøksmålet. I tillegg ble tingrettens dom opphevet. I stedet for at hver av partene skulle bære egne sakskostnader, endte Hauge opp med hele advokatregningen for begge parter. Og den var gjennom årenes løp kommet opp i nærmere 50 millioner kroner. Det er disse advokatregningene Zachariasbryggens tidligere eier nå mener staten må dekke.

– Fatalt og uopprettelig

Temaet for saken i Oslo tingrett blir om det var uaktsomt av Bergen tingrett å innstille bobehandlingen, med den konsekvens at selskapet ble slettet. I sluttinnlegget skriver Saltnes på vegne av klienten:

«Erstatningskravet var altså på over 400.000.000 kroner. Kravene i konkursboet var betydelig lavere, slik at ved fullt medhold ville konkursboet blitt tilbakelevert som solvent. Til tross for denne situasjonen – i tiden mellom mellom erstatningssakens hovedforhandling og domsavsigelse – valgte tingretten å iverksette innstilling av bobehandlingen. (...) Konsekvensene av tingrettens handlinger var fatale og uopprettelige. Den direkte konsekvensen av innstillingen av konkursbehandlingen og sletting av selskapet i foretaksregisteret etter kkl. § 138, var altså at Zachariasbryggen AS mistet den rettslige partsevnen og anken i erstatningssaken ble avvist og tingsrettsdommen ble opphevet av lagmannsretten».

Tingrettsdommeren som innstilte bobehandlingen var klar over den parallelt verserende erstatningssaken, skriver Saltnes, og har «åpenbart oversett at konsekvensen av innstilling av bobehandling var at erstatningssaken forsvant».

Annonse

Vil du å være med på å utvikle Trolltinden Advokater videre?

Avviser ansvar

Staten ved Justisdepartementet er i sitt sluttinnlegg enig i at staten, som arbeidsgiver, vil hefte for en eventuell ansvarsbetingende adferd hos en dommer. At noe slikt skulle være tilfelle her, avvises imidlertid bestemt.

For det første anfører staten at det var selve kjennelsen om å innstille bobehandlingen, som skulle vært angrepet. Uansett foreligger det verken ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng eller økonomisk tap, mener staten.

«Det er vanskelig å se at det er rom for å omtale en lovlig avsagt kjennelse som klanderverdig», skriver advokat hos Regjeringsadvokaten Liv Inger Gjone Gabrielsen.

– Jeg viser til statens sluttinnlegg, sier Gabrielsen til Rett24.

Der fremhever hun at tingrettens kjennelse var i samsvar med konkursloven § 135, at vilkårene for å avsi kjennelse om innstilling var oppfylt, og at retten ikke hadde noen plikt til å holde konkursboet åpent i påvente av at en konkursdebitor skulle inndrive et potensielt krav.

Det er satt av fire dager til saken, som starter opp mandag.