Onsdag inviterte Oslo tingrett, for første gang på tre år, til aktørmøte i tvistesaker. Der ble det blant annet fremlagt utkast til en ny veileder for gjennomføring av såkalte storkravsaker, der fokuset er rettet mot tiltak for å få sakskostnadene ned.

Veilederen er laget av en arbeidsgruppe nedsatt av Oslo tingrett, med en blanding av dommere og advokater, og gir sjekklister særlig for den saksforberedende fasen.

Utkastet, som ble overlevert til sorenskriver Yngve Svendsen i går, kan du laste ned her.

Entreprise-satsing

Et annet grep Oslo tingrett skal teste ut, er utredere med spesialisering. Tre stillinger er lyst ut, med søknadsfrist i neste uke. Formålet med den treårige prøveordningen er særlig å forbedre tingrettens arbeid med entreprisesaker og store kommersielle saker.

– Grunnen til at vi har fokusert særlig på entreprise, er at det er saker vi har mange av, og at de er faktumtunge saker som ryddes og skjæres til, sier tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland. Hun var en av deltakerne i arbeidsgruppen, som ble ledet av tingrettsdommer Anette Barth.

Stikkordene er aktiv saksstyring, avlasting av dommere, mer konsentrerte forhandlinger, økt forliksmuligheter og redusert tidsbruk. Og særlig innen forliksmulighetene er det mye å spare.

Under møtet onsdag, fortalte advokat Pål Martin Abell at Haavind i fjor var involvert i det som kanskje er norgeshistoriens største rettsmekling. Tvisten var knyttet til byggingen av Riksvei 4, og endte med forlik etter mer enn 30 dager rettsmekling. Saken lå ellers an til å kunne bli et helt år med hovedforhandling.

Inhabilisere seg selv

Abell, som er spesialisert innenfor tvisteløsning, fornybar energi og kontraktsrett, mener spørsmålet ofte ikke er om det skal mekles, men hvem som skal gjøre det.

– I store tvister er det nok vanligst å bruke utenrettslig mekling. Det har nok å gjøre med at man ønsker meklere med ganske spesifikk teknisk kompetanse. En annen faktor er at man da vet hvem man får, og en større trygghet for at mekleren er godt forberedt. Det er en grunnleggende utfordring i de store tvistene at faktum ofte er svært omfattende. Det å være tidlig ute med å rydde opp i både faktum og krav er en avgjørende forutsetning for at meklingen skal lykkes.

Han mener domstolene er blitt langt bedre til å organisere meklinger de senere årene. Samtidig mener han dommerne som mekler i større grad bør spille på det som er deres store fordel, nemlig erfaringen med å avgjøre saker. Abell oppfordrer dommerne til i større grad å inhabilisere seg selv under meklingen.

– De skal ikke dømme i saken uansett, så jeg kunne ønske at dommerne i større grad torde å si rett ut hva de mener om forskjellige spørsmål, på et tidligere tidspunkt i meklingen. Det er ingen som har mer erfaring med å avgjøre tvister enn dommerne.

– Hva tenker du om at tingretten skal ta i bruk utredere særlig på entrepriseområdet?

– Det kan godt tenkes utredere vil bidra til bedre forberedte dommere. Det kan gjøre både saksforberedelsen og gjennomføringen av hovedforhandling mer effektiv. Det kan naturligvis også påvirke omfanget av sakskostnadene.

– Men har egentlig advokatbransjen så mye incentiv til å få kostnadene ned da?

– Ja, det vil jeg si. Vi har mer enn nok å gjøre, og det er mye mer spennende å arbeide med godt forberedte og konsentrerte saker.

Spesialiserte dommere

Oslo tingrett innførte i fjor vår det de kaller moderat spesialisering innen blant annet entrepriserett og store, kommersielle saker. Tre av rettsavdelingene har til sammen 14 embetsdommere med entreprise som spesialområde, mens de store kommersielle sakene behandles av noen dommere ved alle rettsavdelingene.

Videoopptak av aktørmøtet finner du her.