«Når det gjelder lokale innreisekarantene og -restriksjoner, er det vår vurdering at flere kommuner må kunne sies å ha «strukket» hjemmelen i smittevernloven», skriver Koronakommisjonen i rappporten, som ble overlevert onsdag.

Kommisjonen anbefaler at regjeringen reviderer smittevernloven, og presiserer at samfunnsmessige hensyn og konsekvenser skal vektlegges ved forholdsmessighetsvurderingen i forkant av vedtak om iverksetting av smitteverntiltak etter loven.

Kommisjonen mener også at Grunnloven ble brutt da Helsedirektoratet, og ikke regjeringen, vedtok nedstengningen av landet den 12. mars i fjor. Kommisjonen skriver:

«Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet. Ifølge Grunnloven § 28 skal saker av viktighet behandles i statsråd. Beslutningene om å innføre det statsministeren omtalte som «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid», berørte hele samfunnet, grep inn i borgernes rettigheter og var åpenbart en sak av viktighet. Både helse- og omsorgsministeren og statsministeren var involvert i prosessen fram mot nedstengingen, og selv om det hastet, ville regjeringen hatt tid til å treffe vedtak i statsråd».

Etterlyser ryggmargsrefleks

Kommisjonen peker på at det er i krisesituasjoner at risikoen for å bryte menneskerettighetene er størst, og at ryggmargsrefleksen til myndighetene derfor burde vært å forsikre seg om at pandemihåndteringen skjedde innenfor Grunnlovens rammer:

«Det skjedde åpenbart ikke i begynnelsen av pandemien, hvor verken sentrale eller lokale myndigheter i særlig grad vurderte smitteverntiltakene opp mot grunnlovsmessige og menneskerettslige skranker. Myndighetene har i løpet av krisen blitt mer bevisste på å vurdere tiltakene opp mot Grunnloven og menneskerettighetene.»

Kommisjonen mener det er klart at verken regjeringen, sentrale forvaltningsorganer eller kommunene hadde spesielt mye oppmerksomhet rettet mot de overordnete prinsippene som omkranser rettsstaten i den innledende fasen av pandemihåndteringen.

Forskjeller i domstolene

Domstolene får godkjentstempel for deres evne til å opprettholde driften gjennom pandemien, men kommisjonen fremhever likevel at det var store lokale forskjeller:

«Vi har forståelse for at noen domstoler var bedre rustet enn andre til å gjennomføre saker med tanke på lokaler, teknisk utstyr og teknisk kompetanse. Men det ser også ut til at ulikhetene i måten domstollederne har vurdert hensynet til smittevern opp mot saksavvikling på, har innvirket. Uavhengig av hva som var årsaken til ulikhetene, er det betenkelig at tilgangen og aktiviteten til domstolene var så varierende. At graden av tilgang til domstolene kan ha vært avhengig av hvor i landet man bor, er fra et rettssikkerhetsperspektiv ikke en holdbar situasjon.»

Kommisjonen anbefaler blant annet at det utredes i hvilken grad krisehåndteringstiltak kan legitimere stenging av hele eller deler av en domstols drift, og hvem som i så fall har myndighet til å fatte en slik beslutning.

Hele kommisjonens rapport finner du her.