Like før sommeren la regjeringen frem en proposisjon som heter «Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner)».

Muligens ikke en tittel egnet til å skape de helt store politiske bølgene på nasjonalt plan. I Stiftelsesforeningen, derimot, er sinnene i kok. De ser nemlig forslaget som en potensiell undergraving av hele stiftelsesinstituttet.

– Stiftelsesforeningen er bekymret for hvilken presedens forsalget skaper – hvilken gruppe stiftelser er det som neste gang kan tvangsavvikles etter et vedtak i Stortinget? spør foreningens leder, advokat Bjørn O. Øiulfstad.

Han har bedt tidligere Sivilombudsmann Arne Fliflet skrive en betenkning, og der konkluderer Fliflet med at forslaget strider med Grunnloven på flere punkter.

Annonse

To dommerembeter i Norges Høyesterett

Fra pop til upop

Men hva er så egentlig saken? Bakgrunnen er at det særlig på 70- og 80-tallet var populært blant norske kommuner å skille den kommunale boligmassen ut i stiftelser, som kommunen så leide boligene tilbake fra. Etter rundt 2000 gikk ordningen av moten, og boligene ble i større grad solgt til private aktører.

Men den dag i dag finnes det 112 kommunale boligstiftelser i Norge, med en samlet egenkapital på over to milliarder kroner. Mange kommuner har ønsket å ta tilbake disse verdiene. Noen vil kanskje selge eiendommer, andre peker på byråkrati og rolleblandinger i drift av stiftelsene. Men stiftelser lever jo som kjent sitt eget liv, og den eneste måten å få eiendommene tilbake på, er med Stiftelsestilsynets velsignelse.

Og den får de i liten grad. I proposisjonen regjeringen la frem i juni, skriver Næringsdepartementet:

«Flere kommuner og boligstiftelser opprettet av kommuner har søkt Stiftelsestilsynet om å oppheve stiftelsen og overføre midlene til kommunen. I tilfeller der kommunen har begrunnet søknad om opphevelse med at det er mer hensiktsmessig at kommunen overtar driften, har stiftelsene gjennomgående fått avslag på søknaden både i Stiftelsestilsynet og hos klageinstansen i klageomgangen.»

Så hva blir da løsningen? Jo – man vedtar en ny lov, som sier at kommunene selv kan bestemme oppløsning av slike stiftelser, uten å be tilsynet om tillatelse. Det er dette lovforslaget som ble fremlagt i juni, og som nå ligger i Stortinget til behandling.

– Erfaring har vist at stiftelsesformen ikke er like godt egnet til å løse kommunale oppgaver. Jeg foreslår derfor å gi kommuner større frihet til å organisere det boligsosiale arbeidet på en effektiv og helhetlig måte, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da proposisjonen ble fremlagt.

– Beklagelig og urovekkende

I proposisjonen konkluderer departementet med at forslaget ikke er i strid med forbudet mot tilbakevirkende kraft i Grunnloven § 97, selv om det vil endre en rettsposisjon som ble opprettet langt tilbake i tid.

Arne Fliflet er ikke enig. I betenkningen skriver han at forslaget er problematisk både overfor Grunnloven § 97, overfor § 105 om ekspropriasjon, overfor § 116 om vern av stiftelser, og overfor eiendomsretten etter EMK.

Om ikke annet mener Fliflet at disse grunnlovsspørsmålene er så overfladisk behandlet i proposisjonen, at «det reiser spørsmål om regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget er oppfylt».

– Konklusjonen er at Næringsdepartementet har unnlatt å drøfte viktige problemstillinger i forhold til Grunnloven, når det foreslås et så radikalt forslag som innebærer at lov om stiftelser og Stiftelsestilsynets ansvar settes til side. Det er beklagelig og urovekkende. Vi kommer til å følge opp denne saken under behandlingen i Stortinget, sier Øiulfstad fra Stiftelsesforeningen.

Proposisjonen ble vedtatt i statsråd i juni, men først sist uke ble den tildelt næringskomitéen i Stortinget. Noen frist for når komitéen skal sende innstilling til Stortinget, er ennå ikke lagt.

Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto at det at lovforslaget ikke hadde vært på høring. Det er ikke korrekt, høringsuttalelsene finner du her.