Under kapittelet «Krav til likebehandling» redegjør kommisjonen for en undersøkelse som er bestilt fra to forskere ved Økonomisk institutt – førsteamanuensis Manudeep Bhuller og postdoktor Henrik Sigstad.

Prinsippet om likhet for loven innebærer at like tilfeller skal behandles likt i domstolen, slik at borgerne skal kunne forutberegne sin rettsstilling, og vernes mot vilkårlige avgjørelser.

«Enhetlig praksis både på tvers av domstoler, på tvers av dommere i samme domstol og hos den enkelte dommer er derfor et overordnet mål», skriver kommisjonen.

Big data

Konklusjonen til de to forskerne er at borgerne i dag ikke kan stole på å bli behandlet likt i norske domstoler. Metoden som ble brukt, var å kode inn så store mengder data at det ville bli statistisk mulig å se mønstre i hva som skjedde når sakene ble behandlet i andre instans.

Forskerne fikk anonymiserte versjoner av 40.000 tingrettsdommer fra perioden 2005 til 2017, som alle hadde det til felles at de

  • var avsagt av dommere med minst tre års ansiennitet, som
  • var ansatt i domstoler med minst to dømmende, og som
  • hadde behandlet minst 50 saker

Helt uerfarne dommere ble altså luket ut.

Erfaring funker

Undersøkelsen viser for det første at det er store forskjeller mellom dommerne i hvor ofte avgjørelsene deres ankes. Videre fant de at det var store forskjeller mellom dommernes tilbøyelighet til å idømme ubetinget fengsel.

På denne bakgrunnen rangerte de dommerne etter en «uenighetsgrad», der høy uenighetsgrad tilsier økt tilbøyelighet til å dømme annerledes enn andre dommere. Dette viste at dommere med lang erfaring hadde lavere uenighetsgrad enn de mindre erfarne, og at dommere i små tingretter hadde større uenighetsgrad enn dommere i store tingretter.

Rent statistisk har man altså, ifølge undersøkelsen, størst sannsynlighet for likebehandling om man har en erfaren dommer i en stor tingrett, og minst sannsynlighet for likebehandling om man har en uerfaren dommer i en liten tingrett.

«Selv om alle saker har sin egenart og ikke alle sider ved en sak kan belyses i datamaterialet, er forskjellene såpass store at det antakeligvis ikke er snakk om tilfeldigheter. (...) Kommisjonen vil peke på at materialet kan indikere kvalitetsforskjeller i norske domstoler», heter det i kommisjonens delutredning.