19. desember 2016 ble en da 30 år gammel kvinne dømt til betinget fengsel for mishandling av sine to barn over en periode på ca. 2 1/2 år. Saken kom opp på bakgrunn av en bekymringsmelding fra ett av barnas kontaktlærer på barneskolen.
Straffedommen var i det alt vesentlige basert på de tilrettelagte avhørene med barna. Nå viser det seg at barna ikke snakket sant. Barnefaren hadde instruert dem om hva de skulle si, slik at han skulle få den daglige omsorgen. Den domfelte moren fikk kun helgesamvær.
Påtalemyndigheten la ned påstand om to og et halvt års fengsel, men i straffesaken ble forholdet nedsubsumert til en mildere grad av vold. Dermed ble resultatet ni måneders fengsel, som i sin helhet ble gjort betinget på grunn av lang liggetid.
I tillegg ble barna tilkjent 40.000 kroner hver i voldsoffererstatning. Ifølge saksdokumentene ble disse pengene flyttet til farens konto kort tid etter utbetaling.
Faren ble dømt
Den nå frikjente kvinnen er opprinnelig fra Irak, og jobbet den gangen som frivillig hjelpearbeider i Røde Kors og som støttekontakt. Dette måtte hun slutte med som følge av straffedommen, og i dag er hun uføretrygdet. At saken kom opp på nytt, skyldtes at barnefaren senere ble siktet og dømt for vold mot ett av barna. I den forbindelse fortalte barnet at hun hadde dårlig samvittighet fordi hun tidligere hadde snakket usant om moren.
Dette førte til en ny omsorgssak, med nye sakkyndige, og dermed kom flere nye opplysninger på bordet. I sakkyndigerklæringen kan man blant annet lese:
«C (barnet) forteller at det har vært vold fra far hele tiden, mest når de har vært i Irak. Hun gråter når hun forteller dette. Mor reiser seg og går bort til henne for å trøste, og holder rundt henne. Fra de var små har far sagt at hvis de sier det som skjer til noen, blir de tatt av barneverntjenesten og satt i fosterhjem fordi de ikke kan bo hos mor fordi hun er syk og ikke kan ta vare på dem. C sier hun kan fortelle om det som har skjedd nå, fordi hun er trygg hos mor. Det er ikke B (bror), som har så tett kontakt med far. Hun mener at han ikke kommer til å si noe så lenge han har så tett kontakt med far.»
Som følge av dette begjærte kvinnen gjenåpning, og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker besluttet i august at saken skulle gjenåpnes. Oslo statsadvokatembeter var enig, og la ned påstand om frifinnelse.
For to uker siden ble saken behandlet som kontorforretning ved Agder lagmannsrett. Lagmannsretten skriver:
«Lagmannsretten viser (...) til den grundige redegjørelsen fra Gjenopptakelseskommisjonen som er inntatt ovenfor under sakens bakgrunn.
Dette innebærer at A uriktig ble domfelt for overtredelse av straffeloven (1902) § 219 første ledd for å ha utøvd vold mot sine to barn fra våren 2012 til oktober 2014, og dermed også uriktig ble dømt til å betale oppreisningserstatning med kr. 40.000 til hvert av barna.
Etter dette er lagmannsretten kommet til at A må frifinnes. A må følgelig også frifinnes for krav om oppreisningserstatning til barna som hun ble idømt ved tingrettens dom 19. desember 2016, idet erstatningen bygger på en uriktig domfellelse.»
Vil kreve erstatning
Kvinnen prosessfullmektig, Ida Pollan Thowsen, sier hennes klient vil kreve erstatning.
– Det som skjer nå er at vi vil begjære erstatning for uberettiget straffeforfølgning. Min klient har dessuten betalt litt over halvparten av oppreisningen gjennom lønnstrekk. Jeg jobber også med å beregne et potensielt inntektstap.
– Vil kravet blir rettet mot staten eller mot barnefaren?
– Det vil bli rettet mot staten. Etter mitt syn vil det være en ekstra belastning for min klient å måtte gå til sivilt søksmål mot barnefaren, så det overlater vi eventuelt til staten å forfølge i etterkant.
– Og strafferettslig?
– Vi håper og tror at politiet på eget initiativ vil følge opp denne saken overfor barnas far, sier Thowsen.
Statsadvokat Stein Vale var den som la ned påstand om frifinnelse da saken ble gjenåpnet.
– Vi har foreløpig ikke gjort med enn å godta dommen, som var i samsvar med vår påstand. Til det videre skal sies at selv om man får en frifinnelse av én person, så er det ikke dermed nødvendigvis bevismessig grunnlag for domfellelse mot en annen. Det blir det i så fall opp til Oslo politidistrikt å vurdere videre, sier Vale.
Den frifinnende dommen finner du her.