Domstolkommisjonen anbefalte i 2019 å bytte ut betegnelsen lagmannsrett med et kjønnsnøytralt begrep, ettersom det historiske navnet ikke lenger speiler den faktiske kjønnsrepresentasjonen blant lagdommere.
«Selv om lagmannsrett byttes ut, vil de stedsrelaterte navnene lagmannsrettene i dag har, kunne videreføres. Det vil gi en viss kontinuitet og markere de historiske linjene som vårt domstolsystem springer ut fra», het det i strukturutredningen, som spilte inne alternativene lagrett, ankerett, overrett eller ankedomstol.
Nå følger Justis- og beredskapsdepartementet opp forslaget, med et høringsnotat der lagmannsrett, lagmann og førstelagmann foreslås byttet ut med lagrett, lagrettsleder og førstelagrettsleder.
Minner om juryordningen
At ordet lagrett, i hvert fall blant jurister, kan bringe assosiasjonene til den nå avskaffede lagretteordningen i lagmannsretten, får heller stå sin prøve, mener departementet:
«Etter departementet sitt syn er «lagrett» den mest aktuelle nemninga på instansen mellom tingrettane og Høgsterett. Dersom ein tek i bruk nemninga «lagrett» vert namnet på denne instansen i stor grad vidareført som i dag. Fram til juryordninga vart avvikla i 2018 var «lagretten» det offisielle namnet på juryen i lagmannsretten, og vil kan hende for nokon gi assosiasjonar til dette. Historisk sett har nemningane «lagrett», «lagting» og «lagmannsrett» likevel i nokon grad vorte brukt om kvarandre, og omgrepet har i ulike formar ein svært lang tradisjon som nemning for eller knytt til ein overordna domstol i Noreg. I allmenn språkbruk vart dessutan «lagrette» i tydinga lekfolk som deltok i rettargangen ofte omtala som «jury». Departementet meiner derfor det ikkje er eit tungtvegande argument mot nemninga «lagrett» at ordet kan gi assosiasjonar til den tidlegare juryordninga. Tittelen «lagdommar» vil dessutan kunne bestå utan vidare dersom «lag» vert vidareført i nemninga på domstolen, og nemningane «lagdømme» og «lagsokn» kan bestå. Nemninga «lagrett» kan òg brukast både på bokmål og nynorsk.»
To alternativer
Når det gjelder dommerne i lagmannsretten, så har de allerede den kjønnsnøytrale tittelen lagdommer. Avdelingsledere og domstolledere, derimot, må få seg nye visittkort. Departementet foreslår altså lagrettsleder og førstelagrettsleder, men spiller også inn «domstolleder» som alternativ til førstelagrettsleder. I så fall bør man også vurdere å endre til samme tittel i tingrettene, der domstolleder i dag heter sorenskriver, heter det i høringen, som ber spesifikt om innspill på disse to alternativene.
Høringsfristen er satt til 25. august, men det vil uansett ta svært lang tid før en slik endring er fullstendig gjennomført i norsk rett. Grunnloven § 87 bruker nemlig begrepet lagmannsrett, og ettersom det er for sent å fremsette grunnlovsendringer i denne stortingsperioden, vil denne bestemmelsen ikke kunne endres før etter stortingsvalget i 2029.
– Siden 70-tallet har vi i Norge snakket om hvordan språket vårt kan medvirke til å skape og forsterke stereotypier og kjønnsrollemønster, blant annet i arbeidslivet. De senere årene har mange yrkestitler blitt endret for å få til positiv endring for et mer likestilt samfunn. Nå er det på tide at det samme blir gjort i domstolene, skriver justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.
Høringsnotatet finner du her.
