I dommen Oslo tingrett nylig avsa, legger retten til grunn at den tiltalte kvinnen har utøvet fysisk og psykisk vold mot sin nærmeste familie over en periode på 12 år, og at den psykiske belastningen har vært betydelig for de fornærmede i saken.

De fornærmede er i dette tilfellet tre barn og kvinnens tidligere ektefelle. Volden mot barna har ifølge dommen primært rammet det eldste barnet, gjennom slag, spark, dytting, biting, lugging og holding nede slik at barnet slet med å puste.

De to minste barna skal i mindre grad ha blitt utsatt for direkte vold. Retten konkluderer likevel med at de er blitt mishandlet, ved at de har blitt utsatt for aggresjon, uforutsigbare reaksjoner, klaps, klyping, holding, og drapstrusler. I tillegg legger retten vekt på at de ofte har vært vitner til mishandling av andre familiemedlemmer.

Slo ektemannen

Kvinnen dømmes også for mishandling av sin nå fraskilte ektemann, som ifølge dommen er blitt utsatt for blant annet aggresjon, nedsettende bemerkninger og slag med knyttet neve i ansiktet.

Det uvanlige i saken, foruten den kjønnsmessige rollefordelingen, er at familien i dette tilfellet aktivt har oppsøkt hjelp fra BUP og barnevern. Tingretten skriver:

«Retten har ikke funnet saker som er direkte sammenlignbar med vår sak. (Mor) har bedt om hjelp for sinnemestring i den aktuelle perioden, og har vært aktiv overfor hjelpeinstanser. Hun har tatt opp problemstillinger med vold med BUP og barnevernet. Samtidig har retten det klare inntrykket at (mors) fokus har vært på andres feil, og at det har vært vanskelig å få (mor) til å fokusere på, og ta ansvar for, sin voldsutøvelse og hva (mor) kan gjøre annerledes.»

Retten legger til grunn at ektemannen ved konflikt «prøvde å stikke unna», men at domfelte fulgte etter, og var konfronterende, krenkende og invaderende:

«(Ektemannen) endte flere ganger opp med å skjerme (de minste barna) ved slåssing mellom (mor og det eldste barnet), og noen ganger med å skille (mor og det eldste barnet) fra hverandre. Han er vitne til at (mor) utøver vold mot (det eldste barnet). (Mor) oppnådde å etablere et fryktregime som ledet til en psykisk nedbrytning av (ektemannen).

Ubetinget

Forsvarer Martin Hay opplyser at dommen vil bli anket både på skyldspørsmålet og på straffutmåling.

– Det som er litt spesielt her, er at man har oppsøkt offentlig hjelpeapparat av eget initiativ. Barnevernet var informert ti måneder før saken ble anmeldt. Forholdene er ikke skjedd i skjul, det har vært gjort aktive forsøk på å få hjelp. Selve saksforholdet forøvrig er relativt vanlig. Det dreier seg om vold i nedre sjikt, hvor straffbarheten oppgraderes fordi det skjer over tid, og fordi det er barn involvert, sier Hay.

De to minste barna var i gjerningsperioden fra null til åtte år gamle.

Aktor la i saken ned påstand om tre års fengsel, men retten lander etter en helhetsvurdering på 2,5 år ubetinget. I tillegg dømmes moren til to års kontaktforbud og 150.000 kroner i oppreisning overfor det eldste barnet.

De to minste barna og eks-mannen tilkjennes henholdsvis 50, 25 og 25 tusen kroner i oppreisning.