Styret i Det juridiske fakultets lovsamlingsfond har besluttet at utgaven av Norges Lover som kommer i 2019, vil bli den siste som fondet kommer til å utgi. Årsaken oppgis å være sviktende salgstall.
I en epost som fredag gikk ut til alle noteforfatterne til lovsamlingen, opplyser redaksjonen at salget av hovedutgaven de siste årene har sunket til under 1500 eksemplarer per år. Det som har holdt produksjonen flytende, har vært salget av rundt 10 000 studentutgaver, men nå forsvinner også dette. Årsaken er at de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø er i ferd med å gå over til heldigital eksamen.
Dermed vil utgivelsen av lovsamlingen gå med tap.
– Vemodig
«Lovsamlingsfondet har orientert Stortinget og Justisdepartementet om beslutningen. Så får tiden vise om noen vil ønske å organisere et arbeid med faglig noteverk til lovene også i fremtiden», skriver redaksjonen i meldingen.
– Vi synes det er litt vemodig, sier stipendiat og redaksjonsmedlem Bård Sverre Tuseth, ved Institutt for offentlig rett.
– Lovsamlingen har for det første hatt en fremtredende symbolsk betydning. Da Stortinget ble åpnet i høst var det to ting på bordet foran presidenten – lovsamlingen og protokollen. I tillegg har det hatt en praktisk verdi, ved at man får oversikt over helheten i det samlede lovverket. De trykte versjonene gjør det også lett å gå tilbake for å se hvilke lover som gjaldt for eksempel i 1980, om man har behov for det, sier Tuseth.
Den aller siste utgaven sluttføres i disse dager, og skal komme fra trykkeriet i mars.
Forståelse
Høyesterettsdommer og redaksjonsmedlem Henrik Bull sier han har forståelse for beslutningen.
– Det er vemodig at lovsamlingen skal slutte å utkomme, men jeg har forståelse for at Lovsamlingsfondet ikke kan fortsette utgivelsen som et tapsprosjekt – det er tross alt utgivelsen som skal finansiere fondet, ikke omvendt. Det blir spennende å se om det faglige noteverket vil bli opprettholdt, og i så fall av hvem. Rent praktisk er det mest nærliggende å tenke på Lovdata i denne forbindelse, men jeg vet ikke hvilke planer Lovdata har. Det er vel ikke minst et spørsmål om økonomi. Hvis ingen holder fagnotene oppdatert, må vel Lovdata på et tidspunkt fjerne dem – et stadig mer utdatert og misvisende noteverk vil ikke være bra, sier Bull.
Han mener papirutgavens fordel er at man alltid ser den bestemmelsen man har bruk for, sammen med paragrafene både før og etter.
– Dette er med på å gi en forståelse for systematikk og sammenheng – og dermed også for innholdet – i rettssystemet, som man ikke får på samme måte når man bare får enkeltbestemmelser opp på skjermen. Særlig studenter har nytte av det, tror jeg. Dessuten forsvinner det mest brukte symbolet på den norske rettsstaten. Under Stortingets høytidelige åpning ligger det to bøker fremme på presidentens bord – Stortingets skinninnbundne protokoll og lovsamlingen. Fra 2020 blir det vel bare protokollen? Symbolikken i en foreldet lovsamling antar jeg at Stortinget vil unngå, sier Bull.
Ingen løfter fra Lovdata
Den aller første noten under hver paragraf, om historikken, lages av Lovdata. Resten lages av lovsamlingsredaksjonens korps av noteforfattere. Som for eksempel her, i forvaltningslovens § 2.
– Det er ikke noe som tyder på at dette arbeidet skal videreføres. Det koster endel penger å vedlikeholde dette. Det er snakk om nærmere 700 lover, og vi har pleid å lønne særdeles kompetente jurister med spisskompetanse 700 kr pr time for arbeidet, forteller Bård Sverre Tuseth.
Lovdata-direktør Odd Storm-Paulsen kan ikke love at dette arbeidet vil bli overtatt av Lovdata.
– Den første noten – den historiske nullnoten – vedlikeholdes av Lovdata. Vi er foreløpig usikre på om Lovdata kan eller vil videreføre de øvrige notene i en eller annen form. Lovdata vil vurdere eventuell videreføring i løpet av de nærmeste månedene, sier Storm-Paulsen.
