Statsråd er vanligvis på fredager klokken 11, men ingen statsråder trenger frykte å bli fanget i påskerushet denne uken. Statsråd ble nemlig avholdt allerede i går, og der kom blant annet den lenge ventede proposisjonen om å lovfeste gjennomskjæringsregelen.
Gjennomskjæringsregelen, eller omgåelsesnormen, er rettsregelen som brukes til å hindre omgåelse av skattereglene. Normen er skapt av Høyesterett, og lovforslaget som ble lagt frem i går baserer seg på en utredning skrevet av professor Frederik Zimmer, NOU 2016: 5.
10. april er forøvrig fristen for å fremsette lovforslag som skal behandles før sommeren.
Wiersholm-partner Bettina Banoun har skrevet doktorgrad om gjennomskjæring, og mener forslaget regjeringen la frem onsdag i hovedsak er en kodifisering av gjeldende rett.
– Skatteetaten ønsket å senke terskelen for gjennomskjæring, men det er ikke skjedd. Man viderefører i hovedsak samme regel og terskel som den Høyesterett har formulert, med unntak for noen punkter. På disse områdene skjer det en skjerping, sier Banoun.
Tre skjerpelser
I proposisjonen ramser Finansdepartementet opp følgende tre reelle skjerpelser:
- Skattefordeler i utlandet skal ikke anses som en «forretningsmessig» virkning. Advokatforeningen var i høringen uenig dette forslaget, mens Oljeskattekontoret mente det ville være «umusikalsk å ha en norsk regel som nærmest premierer skattemessig motiverte disposisjoner» i andre land.
- Det legges opp til en objektiv formålsvurdering, også dette i strid med Advokatforeningens høringssvar.
- Det skal ikke tale i skattyters favør at en omgåelsesmulighet er omtalt i lovforarbeidene, uten at dette er fulgt opp med spesielle omgåelsesregler.
– Disse tre punktene er reelle skjerpelser, der sakene nå ville kunne få et annet utfall enn de gjorde da Høyesterett avsa de aktuelle dommene, sier Banoun. Hun forteller at problemstillingene er hentet fra ConocoPhillipsIII/Tangen 7-, Telenor- og Hydro-dommene om gjennomskjæring.
– Det å gå over til en objektiv vurdering mener jeg er en fordel. Vurderingen skal dermed løsrives fra den eller de konkrete beslutningstakerne, og i stedet knyttes til hva en tenkt rasjonell aktør typisk ville hatt som formål med en slik transaksjon. Vurderingen skal baseres på de virkningene som fremsto som sannsynlige på transaksjonstidspunktet.
Ryddigere
Advokatforeningen var blant de som ikke ønsket en slik objektivisering. I høringsuttalelsen skrev foreningen blant annet:
«Advokatforeningen frykter at dette vil svekke rettssikkerheten til skattyter, ved at skatteetaten legger mindre vekt på et sannferdig vitnemål fra skattyter og mer vekt på hva skattemyndighetene tror var motiverende.»
Banoun mener derimot at denne regelen vil gjøre anvendelsen ryddigere, ved at man unngår å måtte lete i interne papirer og mailer for å prøve å avdekke hva enkeltaktører har hatt til hensikt ved en gitt transaksjon.
– Jeg synes dette forslaget tar opp i seg mange av de elementene som ligger i det ulovfestede prinsippet i dag, slik at lovfestingen kan gi veiledning for den avveining som må foretas, sier Banoun.
Lydhørt
Thommessen-partner Hanne Skaarberg Holen mener proposisjonen bærer preg av at departementet har vært lydhør for fagmiljøets innspill.

– De har blant annet latt være å innføre omgåelsesregelen ukritisk for alle typer avgifter, og heller avgrenset den til skatteloven og MVA-loven. De har heller ikke innført opplysningsplikt om formål med transaksjoner som vurderes for omgåelse, sier Holen. Hun er også fornøyd med at bestemmelsen er inntatt i skatteloven, i stedet for i en egen lov, og med at bestemmelsen er forenklet sammenlignet med Zimmers forslag.
Holen mener dette både vil gjøre regelen enklere å forstå, og begrense antall avvik fra eksisterende praksis.
– For skattytere flest har det antagelig størst betydning at man ikke skal pålegges å opplyse om formålet for ulike transaksjoner eller transaksjonsrekker, for dermed å gi skattekontoret et hint om at de bør vurdere bruk av omgåelsesnormen. Det hadde blitt vanskelig å håndtere ved inngivelse av skattemeldinger, sier Holen.