Saken Romerike og Glåmdal tingrett nå har avgjort, gjelder erstatning for merverdiavgift som det et serbisk byggevareselskap var pliktig å innkreve og betale. Selskapet solgte byggevarene svart til en husbygger på Romerike. Etter at forholdet ble avslørt, har staten forsøkt å inndrive pengene fra selskapet i Serbia.
Det har vært fåfengt.
Dermed snudde skattemyndighetene seg rundt, og gikk direkte på kunden i stedet. Regningen var på over 400.000 kroner.
«Det er uvanlig at staten retter slike erstatningskrav mot privatpersoner, og det bør være en høy terskel for at et slikt krav bør føre frem. Det bør kreves kvalifisert uaktsomhet i slike tilfeller. Kravet innebærer urimelig forskjellsbehandling, fordi staten ikke har fremmet slike krav i andre tilsvarende saker», anførte boligbyggerens advokat i retten.
Ikke usaklig
Men tingretten lot seg ikke overbevise.
«A har anført at det innebærer usaklig forskjellsbehandling når staten har forfulgt kravet mot ham, fordi det ikke foreligger mange andre eksempler på at staten har forfulgt privatpersoner i saker som dette. Retten er ikke enig i det, og peker først og fremst på at staten må ha et betydelig rom for skjønn i utvelgelsen av hvilke erstatningskrav man ønsker å forfølge rettslig. Retten viser forøvrig til at staten har forfulgt totalt 9 av 12 oppdragsgiver til (selskapet) som ble avdekket i bokettersynsrapporten.
A har videre anført at det må være en høyere terskel for å konstatere ansvarsgrunnlag i en sak som dette, som er fremmet mot en privatperson, og at ansvar i et slikt tilfelle bare kan konstateres hvis det er tale om kvalifisert uaktsomhet. Retten er ikke enig i dette, og finner ingen holdepunkter for at det gjelder et slikt strengere krav, og tar utgangspunkt i at det er alminnelig simpel uaktsomhet som er normen.»
Retten kommer deretter til at kunden burde forstått at summen han betalte til det serbiske selskapet ikke inkluderte mva, både ut fra ordlyden i avtalen dem imellom, og at mye ble betalt i kontanter.
– Det er ikke vanlig at staten går direkte på kunden, men at dette har vært et tilgjengelig virkemiddel, har vært kjent lenge. I dette tilfellet har staten ikke klart å få en eneste krone ut av selskapet, og da er det oppstått et tap som kunden, etter vårt syn, har medvirket til etter ordinære erstatningsregler. Erstatningskravet utgjør den merverdiavgiften som i utgangspunktet skulle vært betalt til det serbiske selskapet, sier statens prosessfullmektig i saken, Håkon Christian Nyhus fra Regjeringsadvokaten.
– En slik praksis vil vel gjøre det betydelig mer risikabelt å benytte svarte varer og tjenester?
– Det er riktig.
Flere saker på vei
Nyhus opplyser at det flere av de andre kundene til selskapet er blitt forfulgt erstatningsrettslig på samme måte.
– De fleste av dem har valgt å betale, mens tre av kravene er bragt inn for domstolene. I tillegg til den som ble avgjort i tingretten nå, var det en sak i Oslo tingrett i februar. Her fikk staten medhold, men saken skal opp til ankebehandling i Borgarting i februar, sier Nyhus.
Den tredje saken er ennå ikke behandlet. Byggevarekundens prosessfullmektig sier han er uenig i tingrettens aktsomhetsurdering.
– Så vidt jeg kan forstå er dette en helt ny praksis. Vi må jo anke dette, men den saken som allerede er berammet i Borgarting lagmannsrett har et nesten helt identisk faktum. Det vil derfor være naturlig å avvente resultatet av denne, før vi eventuelt gjennomfører ankesak i denne saken, sier advokat Tom Erik Medalen.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
