Det er gammelt nytt at NAV nødig følger Trygderetten, og at påtalemyndigheten, domstolene og advokater/forsvarere også forsømmer seg. Slik har det vært lenge:
En ung svensk kvinne som jobbet i Norge, mistet jobben og fikk ikke nytt arbeid. Hun søkte om arbeidsledighetstrygd. NAV innvilget søknaden i 2010.
Det ble for dyrt for henne å beholde boligen, hun flyttet inn hos en venninne mens hun søkte arbeid. For ikke å ligge venninnen unødig til byrde dro hun hjem til familie og kjæreste i Sverige så ofte hun kunne.
Storebror ser deg. NAV fant ut at hun ofte var i Sverige, vedtok da stans av dagpengene og grunnga sitt vedtak slik: «Du oppholder deg ikke i Norge og fyller derfor ikke vilkårene for dagpenger.» Innvilget arbeidsledighetstrygd ble krevet tilbakebetalt med renter, og NAV politianmeldte henne i 2011 for forsettlig grovt trygdebedrageri og falsk forklaring.
Politiet reiste straffesak. Hovedforhandling ble avholdt rett i desember 2013. Aktor nedla der påstand om at hun skulle dømmes til fem måneders ubetinget fengsel.
For å få arbeidsledighetstrygd krever folketrygdloven at du må være «reell arbeidssøker»: Du må være villig til å ta ethvert lønnet arbeid, på full tid eller deltid, hvorsomhelst i Norge, og delta på såkalte arbeidsmarkedstiltak. Dessuten må du melde deg for NAV hver fjortende dag og sende inn egenerklæring om at du fremdeles er arbeidsledig og ikke jobber. Disse vilkår skal sikre at folk ikke velger trygd fremfor arbeid. Kvinnen oppfylte og overholdt alt dette.
I tillegg foreskriver folketrygdloven § 4-2: «For å ha rett til dagpenger må medlemmet opp-holde seg i Norge.» Er det en fornuftig bestemmelse? Er det lettere for en arbeidsløs i Vadsø å ta et tilvist arbeid i Halden, enn en i Strømstad? Den norske lov om folketrygd ble til i en annen tid. Vi er blitt avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Vår arbeidsstokk er blitt mobil.
I EU gjelder de fire friheter: Fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital. Gjennom EØS-samarbeidet har Norge forpliktet seg til å utbetale ytelser i henhold til norsk lov, til alle som har rett til norsk trygd norsk, også om de ikke befinner seg i landet.
I flere avgjørelser har spørsmålet om EØS-reglenes forhold til folketrygdlovens oppholdskrav vært til behandling av Trygderetten, som har funnet at EØS-reglene har forrang fremfor § 4-2. Men staten nektet å godta Trygderettens vedtak, og brakte dem inn for Borgarting lagmanns-rett, som besluttet å forelegge EFTA-domstolen spørsmålet: Bryter norsk lov EØS-lovverket?
Dommen derfra lyder slik:
«EØS-reglene "er til hinder for en bestemmelse i nasjonal lovgiv-ning som setter faktisk tilstedeværelse i den berørte EØS-stat som vilkår for utbetaling av ytelser ved arbeidsledighet." (Dom av 20. mars 2013 i sak E-3/12))»
EFTA-domstolens avgjørelse er knusende for statens anførsler om å få beholde oppholdskravet. Staten prosederte iherdig på at en så snever gruppe som mulig skulle få rett til ytelser mens de oppholdt seg i hjemlandet, men fikk ikke medhold i ett eneste av sine argumenter. Jeg tviler sterkt på at de ville hatt en bedre sak om den gjaldt sykepenger, AAP eller pleiepenger.
Kvinnen hadde registrert seg som arbeidssøker, sto tilmeldt arbeidskontoret og ville mer enn gjerne ha en jobb. At hun da oppholdt seg i Sverige mens hun ventet, er altså helt greit.
Det burde NAV visst. Likevel tok de fra henne dagpengene, krevde over en kvart million kroner tilbakebetalt og politianmeldte henne for bedrageri.
Da stevningen skulle forkynnes for henne i Sverige, kontaktet politiet hennes studiested og arbeidsgiver. Hun hadde begynt å studere og var i jobb som trainee. Politiet røpet både for arbeidsgiver og utdanningssted at hun var tiltalt for et alvorlig straffbart forhold i Norge.
Kvinnen ble blankt frifunnet av Oslo tingrett. Politiet anket ikke over frifinnelsen
NAV ble bedt om å trekke sitt tilbakebetalingskrav, men avslo. Etter klage ga NAV seg og trakk tilbakebetalingskravet 28. mai 2014. Krav ble inngitt om dekning av advokatkostnader med å forsvare seg mot NAVs urettmessige krav. Etter åtte nye purringer og to nye års saksbehandlingstid ble kravet innvilget i juni 2016.
Seks år tok denne saken.
At NAV har fortsatt sin praksis med å neglisjere Trygderettens kjennelser og avgjørelser fra EFTA-domstolen overrasker ikke. Denne kvinnens sak gjaldt dagpenger. Nå er sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger kommet i samme situasjon. Historien gjentar seg. Uansett kjemper våre arbeids- og velferdsmyndigheter med nebb og klør og iherdig bistand fra regjeringsadvokatens kontor for at avgjørelser derfra får minst mulig innvirkning på god gammel heilnorsk NAV-praksis. Om så det fengsel koste skal. Skit i Europa, leve Norge!
