Nekter gjenåpning av den norske Strand Lobben-dommen

Høsten 2019 ble Norge i EMDs storkammer felt for krenkelse av EMK artikkel 8, med 13 mot 4 stemmer. Avgjørelsen, den såkalte Strand Lobben-dommen, ble starten på en lang rekke fellelser i saker om tvangsadopsjon og samværsrett. EMD mener norske myndigheter gjennomgående har lagt for lite vekt på foreldrenes rett til å bli gjenforent med barnet etter akutte omsorgsovertakelser.

I tiden etter at dommen ble avsagt i Strasbourg, har kvinnen kjørt en prosess for å få omgjort den nå nesten 14 år gamle beslutningen om å frata henne omsorgen for barnet.

Barnets eget ønske

Tingrettsdommen som overførte foreldreretten til adoptivforeldrene er fra vinteren 2012. En anke til lagmannsretten ble nektet fremmet kort tid senere.

Etter fellelsen i EMD forsøkte kvinnen først å få den gamle ankenektelsen omgjort. Dette sa Høyesterett nei til i 2020. Samtidig har hun kjørt en prosess for å få gjenåpnet selve tingrettsdommen fra 2012. Det er dette spørsmålet Ringerike, Asker og Bærum tingrett nå har behandlet.

Kommunen har motsatt seg gjenåpningsbegjæringen, under henvisning til barnets behov for stabilitet. Barnet har aldri hatt noe ordinært familieliv med sin biologiske mor, og kommunen mener det «åpenbart» ikke eksisterer noen reelle fremtidsmuligheter for familiegjenforening. Tingretten er enig i dette, og skriver:

«En gjenåpning vil således skape en usikkerhet for A knyttet til hvor han skal bo videre, og om det skal fastsettes samvær med biologisk familie. En slik usikkerhet vil være en belastning for ham, og ikke til hans beste. Dette gjelder særlig når han selv så tydelig har gitt uttrykk for at han ikke ønsker kontakt med biologisk mor. En beslutning om gjenåpning vil derfor etter rettens vurdering i seg selv være et inngrep i As og adoptivforeldrenes rett til privat- og familieliv. (...)

Etter rettens syn er det liten tvil om at ved en eventuell ny prøving av dommen som er begjært gjenåpnet, vil hensyn til å opprettholde dagens situasjon for A – som også er i samsvar med hans ønske – måtte tillegges avgjørende vekt. Det er derfor usannsynlig at ny behandling vil lede til en endring av betydning. Adopsjonsvedtaket vil ikke bli opphevet og A vil forbli hos sine adoptivforeldre også om saken undergis ny behandling.»

Retten mener likevel Lobben hadde god grunn til å få saken prøvd, og tilkjenner ikke sakskostnader. Lobbens prosessfullmektig opplyser at de ikke ønsker å kommentere avgjørelsen.

– Direkte skadelig

Barnets adoptivforeldre, som har hatt omsorgen for gutten siden han var tre uker gammel, fikk partsstatus i saken. De har vært representert av advokat Mette Yvonne Larsen. Det er nå gått mer enn ni år siden saken ble klaget inn til EMD.

– Det har vært en langvarig prosess, som selvsagt har vært til stor byrde for biologisk mor, og hun har fått konstatert en krenkelse av retten til familielivet. Men saken har vært en utrolig stor belastning for barnet det gjelder og hans adoptivforeldre – og den har vart fra hans tidlige barneår til han nå er tenåring, sier Larsen.

Hun kaller saksbehandlingstiden har vært direkte skadelig for hennes klienter. Saksbehandlingen i EMD alene, tok totalt seks år.

– Det alle må lære av det, er at anførsler om krenkelser av retten til familieliv må behandles på et så tidlig stadium i rettsprosessen som mulig, slik at alle hensyn som skal vurderes på begge sidene, blir ferskvare, sier Larsen.