Avgjørelsen falt i Borgarting lagmannsrett før sommeren, og sist uke besluttet Høyesteretts ankeutvalg å nekte saken fremmet.
Dermed blir kjennelsen stående, slik at varslernes identitet ikke skal fremkomme når hovedforhandlingen holdes i september.
Var lovet taushet
Bakgrunnen er en sak der en tidligere tillitsvalgt i Det Norske Travselskap (DNT) har saksøkt travselskapet for ærekrenkelse. Det sentrale beviset er et knippe varsler som ble innlevert fra personer tilknyttet travmiljøet. Lagmannsretten referer fra stevningen:
«Det provoseres fremlagt en oversikt over hvilke personer som har varslet / sendt bekymringsmeldinger rettet mot A og konkret hva de har varslet / sendt bekymringsmeldinger om. De fire skriftlige varslene og referat fra advokat Kiærs kartleggingssamtaler samt all annen relevant skriftlig informasjon knyttet til innhold i varsler / bekymringsmeldinger provoseres også fremlagt.»
DNT motsatte seg provokasjonen av hensyn til varslerne, og viste dessuten til at varslerne var blitt lovet taushet. Den anførte hjemmelen for bevisfritak er tvisteloven § 22-9, som åpner for bevisavskjæring dersom fremleggelse vil medføre «fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art for parten eller vitnet».
Vesentlig velferdstap
Borgarting legger til grunn at et privat løfte om taushet ikke i seg selv kan gi grunnlag om bevisfritak, men mener – i motsetning til tingretten – at kravet om «vesentlig velferdstap av annen art» er oppfylt. Retten skriver blant annet:
«Det kan få alvorlige konsekvenser for relasjonen mellom B og varslerne dersom han ikke beskytter opplysningene. Når en risiko er kjent og det er noenlunde sannsynlig at den kan bli realisert, vil varslerne ha en berettiget forventning om at arbeidsgiver sørger for at risikoen i størst mulig grad avverges.
I den nærmere skjønnsmessige vurderingen av om det vil være urimelig å pålegge DNT og B å gi ut opplysningene, har lagmannsretten lagt vekt på at det er DNT som må føre sannhetsbevis for de påstått ærekrenkende uttalelsene A har nevnt i stevningen. Det vil følgelig først og fremst være i DNTs interesse i ærekrenkelsessaken om bevisene blir ført.»
– Ukontrollerte utbrudd
I ett av varslene som saksøkeren allerede har fått innsyn i, og som er lagt til grunn i stevningen, er det beskrevet «fullstendig ukontrollerte utbrudd» og en «fremtoning av et sinne og ordbruk som er langt over normal folkeskikk».
– Jeg opplever saken som litt spesiell, ettersom bakteppet er en anførsel om ærekrenkelse fra denne organisasjonen. Det er jo strengt tatt i travselskapets interesse å fremlegge de påstandene de er blitt saksøkt for skadevirkningene av. Samtidig er jeg generelt av den oppfatning at en sak blir vanskeligere å håndtere, og mer prosessdrivende, når kontradiksjonsprinsippet blir tilsidesatt, sier advokat Harald Pedersen fra Arbeidsrettsadvokatene, som representerer saksøkeren.
Fryktet gjengjeldelse
Travselskapets prosessfullmektig, Niels R. Kiær, sier han ikke har klart å finne annen praksis der denne problemstillingen har vært satt på spissen.
– Dette har vært en lang ferd, der motpartens krav om bevisfremleggelse har vært to ganger i lagmannsretten, og der videre anke til Høyesterett ble nektet fremmet den 9. august. Faktum i saken er spesielt. Travselskapet har en rolle som både arbeidsgiver og som overordnet organisasjonsledd i foreningsforhold. Varsler har et ansettelsesforhold, og omvarslet er tillitsvalgt, sier Kiær.
Han understreker at varslerne opplevde spørsmålet som svært viktig, og mener de hadde en reell frykt for gjengjeldelse.
– Vi har ikke funnet annen praksis der plikten til bevisfremleggelse er vurdert i forhold til arbeidsgivers plikt til å hindre gjengjeldelse ved varsling i arbeidsforhold. Travselskapet er fornøyd med at lagmannsretten fant at bevisfritaksregelen i tvl. § 22-9 kom til anvendelse, sier Kiær.
Hovedforhandling er berammet til 11. og 12. september i Oslo, og kjennelsen om bevisfritak finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)