I 2019 kom Sivilombudet til at Utlendingsnemndas praksis var feil når det gjaldt straffedømte flyktninger. Kort oppsummert handlet det om at en straffedømt flyktning lettere kunne miste flyktningestatusen enn én som ikke er straffedømt.
Argumentet har vært at man ved å pådra seg en straffedom har brutt forutsetningen for å få opphold i vertsstaten. Dette førte til at flyktning i 2019 ble uttransportert til Afghanistan, og det er denne mannens skjebne som nå har vært behandlet i Borgarting lagmannsrett.
Fulgte ikke ombudet
Sivilombudet kom i 2019, etter at mannen var sendt ut av landet, til at UNEs praksis var lovstridig. Det har imidlertid ikke UNE vært enig i. De har derfor ikke villet omgjøre utvisningsvedtaket. Dette endte sist måned med at afghaneren vant frem med sitt syn i Borgarting lagmannsrett, som skrev:
«Staten har gjort gjeldende at «kvalifikasjons»-vilkåret ikke gjelder dersom utlendingen har gjort seg skyldig i straffbare forhold. Et hovedsynspunkt fra statens side er at de som har gjort seg skyldig i straffbare forhold ikke har krav på den innrettelse som andre flyktninger har krav på ut fra kriteriene for opphør av flyktningstatus. Lagmannsretten finner at dette ikke kan føre frem.»
Mange ventet at staten ville ta dette spørsmålet videre til Høyesterett, ettersom uenigheten mellom Sivilombudet og staten var såpass uttalt. Men slik blir det ikke.
– Det stemmer at vi ikke anket denne dommen til Høyesterett. Vi mente saken ikke var best egnet for prinsipielle avklaringer i Høyesterett. Vi tar dommen til etterretning, sier avdelingsdirektør i UNE, Ketil Larsen.
Uheldig
Sivilombud Hanne Harlem kaller UNEs behandling av saken «overraskende».
– Stortinget forutsetter at UNE og andre forvaltningsorganer skal legge ombudets syn på gjeldende rett til grunn – også i tilfeller hvor man ikke uten videre er enig med ombudet. Denne forutsetningen respekteres og følges i all hovedsak av forvaltningsorganene ombudet er satt til å kontrollere, sier Harlem.
Etter at UNE besluttet å la dommen fra lagmannsretten stå, har nemnda i stedet besluttet å omgjøre vedtaket. Afghaneren får derfor lov til å returnere til Norge, etter krevende år på flukt i utlandet.
Viktig rolle
Afghanerens prosessfullmektig, Preben Henriksen, tror saken aldri ville endt som den gjorde om ikke ombudet hadde vært tydelig.
– Min klient er åpenbart meget lykkelig. Saken viser også den viktige rollen Sivilombudet har i samfunnet. Hvis ikke Sivilombudet hadde anbefalt søksmål ville saken aldri ha kommet for retten, og Utlendingsnemnda ville da ha fortsatt med sin rettsstridige praksis, sier Henriksen.
Han mener lagmannsrettens dom er svært prinsipiell og god.
– Dommen sikrer enslig mindreårige flyktingers status som flyktning uavhengig av om de blir voksne. I tillegg har lagmannsretten slått fast det selvsagte og som Sivilombudet har lagt til grunn nemlig at flyktninger som begår straffbare handlinger har samme vern mot retur som andre flyktninger. Lagmannsretten slår også fast at flyktninger ikke kan utvises før det er fattet vedtak om tilbakekall av flyktningestatus, sier Henriksen.
Lagmannsrettens dom finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)