Netfonds-saken slipper ikke inn i Høyesterett

Eieren av det lille banken Netfonds, Rolf Dammann, ble i sin tid nektet konsesjon, fordi han eide 90 prosent av banken. De strenge reguleringene i finansmarkedet innebærer at ingen kan eie mer enn 25 prosent av en bank.

I 2015 gikk han til søksmål mot staten, og anførte at det særnorske eierspredningsregimet var EØS-stridig. I tingretten ble spørsmålet forelagt EFTA-domstolen til rådgivende uttalelse. Her fikk Dammann støtte fra både ESA og EU-kommisjonen, og EFTA-domstolens uttalelse gikk i samme retning.

Nektes anke

Da Borgarting lagmannsrett behandlet saken, fikk Dammann likevel ikke medhold. Retten skrev at den har «sett hen til EFTA-domstolens uttalelse» om Netfonds planlagte erverv av en litauisk bank, men at lagmannsretten, ut fra bevisførselen, «ikke finner grunnlag for domstolens konklusjon». – Det mest overraskende med avgjørelsen er at retten kommer til andre konklusjoner enn det EFTA-domstolen, etter vårt syn, klart har gitt uttrykk for, uttalte Knut Bergo fra Schjødt i mars.

Han har representert Netfonds i saken. Dammann anket saken til Høyesterett, og anførte at lagmannsretten hadde feiltolket EFTA-domstolens uttalelse. Torsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken ikke slippes inn til behandling.

Bergo tror nå at saken vil ende med at ESA reiser traktatbruddsak for EFTA-domstolen.

– Uttalelsene fra EFTA-domstolen er kun rådgivende, men det skal jo helst ikke skje at norske domstoler kommer til motsatt konklusjon. ESA har allerede en sak gående mot Norge om akkurat disse reglene. Staten har i den saken avventet å svare inntil utfallet av Netfonds-saken ble avklart. Det som nå må skje videre, er at staten må svare ESA. Deretter må ESA vurdere om det eventuelt skal reises traktatbruddsak mot Norge. Jeg tror det er et sannsynlig utfall. Skulle det ende med at EFTA-domstolen konstaterer traktatbrudd, så vil det kunne være en gjenopptagelsesgrunn for den saken som nå er rettskraftig avgjort, sier Bergo.

Han understreker at det siste kun er en oppsummering av den generelle rettstilstanden.

Mener dommen var EØS-lojal

Statens prosessfullmektig i saken, Torje Sunde fra Regjeringsadvokaten, uttalte etter dommen i lagmannsretten at domstolen etter hans syn hadde forholdt seg til lojalt til EFTA-dommen.

– Lagmannsretten har bygget på EFTA-domstolens uttalelse om tolkingen av EØS-retten, slik som den skal. I den grad EFTA-domstolen også hadde uttalelser om subsumsjonen, har EFTA-domstolen hele tiden presisert at det er den nasjonale domstol som må foreta den endelige subsumsjon etter full bevisførsel. Dette er systemet ved rådgivende uttalelser, ettersom det ikke føres bevis for EFTA-domstolen i disse sakene, sier Sunde.

Lagmannsrettens dom kan du lese her.