Menneskerettsdomstolen i Strasbourg avsa i vår dom i de første store klimasakene rettet mot EMK. Tre storkammersaker ble behandlet samlet, hvorav Norge var innklaget i én av dem. Saken mot Norge ble til slutt avvist, men saken som ble avgjørende var klagen som var levert mot Sveits.
EMD brukte saken til å meisle ut en ny doktrine om hvordan retten til privatliv etter EMK artikkel 8 forplikter statene til å kutte utslipp. Konklusjonen i den konkrete saken var at Sveits ikke hadde gjort nok.
Les: Tror EMD-avgjørelsen innebærer at Norge bryter EMK i klimasaken
Mener norsk lov ikke holder
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) intervenerte som tredjepart i saken, og argumenterte for at saken ikke burde avvises. Dette i samarbeid med en rekke andre menneskerettsinstitusjoner. Nå har NIM analysert storkammerdommen, og kommet til at den eksisterende norske lovgivningen ikke oppfyller kravene EMD har oppstilt.
«NIMs konklusjon er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK, sett i lys av EMDs vurderinger i KlimaSeniorinnen», skriver NIM.
– Dommen er et paradigmeskifte, fordi statene nå er rettslig forpliktet til å ha et tilstrekkelig rettslig og administrativt rammeverk som kan sikre at vi når karbonnøytralitet ila de neste tre tiårene. Sagt på en annen måte, utslippskutt er nødvendige for å sikre rettigheter, og hver stat er ansvarlig for sine bidrag. Domstolen spiller egentlig ballen tilbake til demokratiske beslutningstakere, som må sikre at disse kravene ivaretas, sier Adele Matheson Mestad, direktør for NIM.
Fire tiltak
I utredningen fremhever NIM fire punkter den mener Norge må følge opp:
- På samme måte som Sveits, har Norge ikke vedtatt et helhetlig nasjonalt karbonbudsjett helt frem mot 2050 innenfor 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
- Norge har ikke utarbeidet et veikart for hvordan utslipp skal kuttes i ulike sektorer frem mot 2050.
- Norske utslippskutt er lavere enn Sveits sine utslippskutt.
- Norge har ikke avklart om eller hvordan klimamålene skal nås i samarbeid med EU fremover. Dette skaper usikkerhet om hvorvidt myndighetene vil handle raskt nok for å utvikle lovgivning og tiltak for å nå klimamålene i klimaloven, mener NIM.
NIM anbefaler derfor at norske myndigheter fastsetter et karbonbudsjett frem mot 2050, med delmål for 2035, 2040 og 2045. Det bør dessuten utarbeides årlige veikart, som redegjør for tiltak og status.
– Fortsatt opp til politikere
I tillegg gjentar NIM en oppfordring de har kommet med gjennom flere år, nemlig å opprette et uavhengig klimaråd.
– Nå har vi utredet nøye, og mener at klimaregelverket må styrkes for å ivareta menneskerettslige krav. Det er vanskelige spørsmål om skillet mellom jus og politikk på dette området, men EMD har en finstemt tilnærming til dette. Det er selvfølgelig fortsatt opp til politikere å beslutte klimatiltak, men domstoler kan nå kontrollere at tilstrekkelige rettslige rammer er på plass, sier Mestad.
