Tre og et halvt år er gått siden Høyesterett i plenum forkastet det såkalte klimasøksmålet mot 23. konsesjonsrunde. For tiden er nok et norsk klimasøksmål på vei opp gjennom rettsapparatet. Denne gangen utfordrer miljøorganisasjonene vedtak om plan for utbygging og drift (PUD) av tre oljefelter i Barentshavet. Dette er altså et senere stadium av utvinningsprosessen enn det forrige klimasøksmålet, der temaet kun var konsesjonstildelingen.
Denne gangen vant saksøkerne frem i tingretten, en dom staten har anket. Tirsdag kom det imidlertid seilende inn flunkende ny praksis på området, da menneskerettsdomstolen felte Sveits for krenkelse av EMK artikkel 8, retten til privatliv.
Ny doktrine
Spørsmålet om EMK artikkel 8 var også oppe da Høyesterett behandlet klimasaken i 2020. Flertallet skrev da:
«EMD har så langt ikkje vurdert klager knytte til klimaet. EMD har rett nok nyleg kommunisert ei klagesak frå seks ungdomar mot Noreg og 32 andre land. Saka gjeld manglande utsleppskutt og er særleg knytt opp mot skogbrannar og hetebylgjer i Portugal i 2017 og 2018. Det er likevel ikkje haldepunkt i den praksisen som ligg føre i dag, for at vurderingstemaet i klimasaker vil vera annleis enn ved miljøskadar generelt. Med det innhaldet EMD fram til no har lagt inn i orda «direct and immediate», står det for meg klart at verknadene av dei moglege framtidige utsleppa som fylgje av konsesjonstildelingane i den 23. konsesjonsrunden ikkje fell inn under EMK artikkel 8.»
I gårsdagens storkammerdom, skrev EMD at man i vurderingen av om statenes klimaforpliktelser er overholdt, skal vurdere om myndighetene har tatt tilbørlig hensyn ved å
«(a) adopt general measures specifying a target timeline for achieving carbon neutrality and the overall remaining carbon budget for the same time frame, or another equivalent method of quantification of future GHG (greenhouse gas) emissions, in line with the overarching goal for national and/or global climate-change mitigation commitments;
(b) set out intermediate GHG emissions reduction targets and pathways (by sector or other relevant methodologies) that are deemed capable, in principle, of meeting the overall national GHG reduction goals within the relevant time frames undertaken in national policies;
(c) provide evidence showing whether they have duly complied, or are in the process of complying, with the relevant GHG reduction targets (see sub-paragraphs (a)‑(b) above);
(d) keep the relevant GHG reduction targets updated with due diligence, and based on the best available evidence; and
(e) act in good time and in an appropriate and consistent manner when devising and implementing the relevant legislation and measures.»
Norges klimalov
Dette er en ny doktrine for EMDs del, og professor Hans Petter Graver mener dommen gir klare holdepunkter for at statens klimaforpliktelser må sees i et videre perspektiv enn bare utslippene lokalt i Norge.
– Noe som har direkte overføringsverdi, er det dommen sier om hvorfor Sveits har brutt sine forpliktelser etter artikkel 8. Når EMD felte Sveits, var det fordi landet ikke hadde vedtatt bindende konkrete virkemidler for hvordan utslippsmålene skal nås, og fordi det manglet et karbonbudsjett for beregning av gjenstående utslippsmuligheter, sier Graver.
Han peker på at den norske klimaloven setter utslippsmål som ikke er bindende, i den forstand at de kan håndheves av domstolene.
– Klimaloven lovfester Norges overordnede klimamål, og det er opp til den til enhver tids sittende regjering å gjennomføre en politikk som gjør at de lovfestede målene nås. Norge har heller ikke noe forpliktende og bindende karbonbudsjett, ut over utslippsbudsjett for de ikke-kvotepliktige utslippene gjennom klimaavtalen med EU. Etter mitt syn innebærer dommen mot Sveits at også Norge bryter sine forpliktelser etter artikkel 8, sier Graver.
– Svakere i Norge enn Sveits
Advokat i Simonsen Vogt Wiig Jenny Sandvig, som prosederer den nå verserende klimasaken i Norge på vegne av Greenpeace, mener det norske lovverket er klimamessig svakere enn det lovverket EMD nå har underkjent.
– Dommen mot Sveits er en historisk avgjørelse. EMD bekrefter, som domstoler i Tyskland, Nederland og Belgia har sagt forut, at retten til privatliv forplikter stater til å kutte utslipp. Dommen har betydning for Norge, fordi den norske klimaloven er svakere og Norge har kuttet mindre enn Sveits, som altså er i strid med EMK, sier Sandvig.
Det var samme Sandvig som for to år siden la frem NIMs syn på saken under høringen i Strasbourg, den gang i kraft av å være fagdirektør i NIM.
– EMD følger argumentasjonen til de europeiske nasjonale institusjonene for menneskerettigheter fullt ut, og dommen har direkte betydning for Norge. Vår klimalov har samme mangler som den sveitsiske, og vi har kuttet mindre enn dem. Verken sveitsisk eller norsk klimalovgiving forholder seg til at verdens karbonbudsjett snart er brukt opp. Det sier EMD at man må. Dommen betyr klimaloven må endres snarest, om Norge skal etterleve EMK, sier Sandvig.
