19. mai 2020 la opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk venstreparti debatten om domstolstruktur død. Det er godt nytt for alle som har kjempet for en fortsatt desentralisert domstolstruktur. For ledelsen i Domstoladministrasjonen stiller det seg trolig annerledes. Direktøren i Domstoladministrasjonen er medlem av domstolkommisjonen, og har vært en av de tydeligste forkjemperne for domstolkommisjonens forslag om å legge ned 2/3 av landets tingretter. Styret i Domstoladministrasjonen, med styrelederen spissen, har også gått helhjertet inn for forslaget.

Det store spørsmålet fremover er om Domstoladministrasjonen vil fortsette å arbeide for nedleggelse av små og mellomstore domstoler. Alternativet er at Domstoladministrasjonen forholder seg til at det er avklart på høyeste politiske nivå at domstolstrukturen ligger fast. Domstoladministrasjonen har nå muligheten til å arbeide konstruktivt for å styrke alle domstolene, ikke bare de største. Da er det noen punkter som blir sentrale:

  • Avslutt prosjektet med delt ledelse. Dette har vært en brekkstang for å legge ned tingretter. Stortingsflertallet har sagt de vil opprettholde selvstendige tingretter. En selvstendig tingrett trenger en sorenskriver som er leder for kun én tingrett.
  • Utlys faste dommerstillinger, ikke midlertidige konstitusjoner, når embetsdommere i små domstoler slutter eller pensjoneres.
  • Slutt å skjevfordele ressurser – dommerstillinger, utstyr osv.   for å oppmuntre til såkalte frivillige sammenslåinger. Tilfør nødvendige ressurser til lokaler, støttefunksjoner, ITutstyr osv. til alle domstolene – ikke bare de største.
  • Hvis det er viktig at flere av dommerne i små domstoler er embetsdommere, bemann små domstoler med embetsdommere, og plasser dommerfullmektiger i større domstoler.
  • Ikke skyld på strukturen hvis det viser seg at noen domstoler har flere dommere, og andre færre dommere, enn sakstilfanget tilsier. Bruk mulighetene i domstolloven for fordeling av saker. Bemann domstolene riktig i forhold til sakstilfang.
  • Legg til grunn at vi har kompetente og effektive tingretter både små og store. Det er ikke dokumentert kvalitetsforskjeller mellom små og store domstoler. Argumentasjonen for strukturendringer har blitt opplevd som nedsnakking av de små domstolene. Dette må ta slutt.

Domstoladministrasjonen bør videre ta konstruktive grep overfor omverden. Direktør og styreleder i Domstoladministrasjonen har advart Stortinget mot å tro at mer penger kan løse domstolenes problemer hvis ikke det gjøres noe med strukturen. I 2019 utgjorde driften av de 10 minste domstolene 1,89 % av det samlede domstolbudsjettet. Verken arbeidsoppgaver eller kontorutgifter forsvinner om de legges ned.

Neste gang noen fra Domstoladministrasjonen møter Stortinget må det bli med et annet budskap. Domstoladministrasjonen må skaffe seg venner skal det oppnås resultater. Domstoladministrasjonen er avhengig av bred tillit, ikke bare på Stortinget og i folket, men også blant alle de ansatte som har vært berørt av nedleggingsforslagene.

Det har vært ulike reaksjoner etter at stortingsflertallet sa sitt 19. mai. Dommere og administrativt ansatte i de mange tingrettene rundt i landet har tatt frem flagg og feiret med kake. Dommerforeningen derimot tegner et bilde av at alle dommere står samlet, og er forferdet over at stortingsflertallet sier nei til strukturendringer. At det ikke er en samlet medlemsmasse som vil legge ned 2/3 av tingrettene, sier seg selv. Nå mener foreningen også at vi skal se bort fra meningene til dem som berøres av nedleggelsesforslagene fordi disse har egeninteresse i saken. Fagforeningen ser ut til å ha frikoblet seg fra de den representerer.

Også ledelsen i Domstoladministrasjonen har, som Dommerforeningen, etter 19. mai vært mest opptatt av å uttrykke bestyrtelse over andre, og særlig stortingsflertallet. Frimodigheten i ytringene har vært stor. Domstoladministrasjonen, domstolkommisjonen og Dommerforeningen mener de gir faglige råd, mens alle andre som har lest innstillingen og har et annet syn ikke gir faglige råd og/eller har vikarierende motiver. Paralleller til Polen og Ungarn har blitt nevnt. Noen mener til og med det er i strid med maktfordelingsprinsippet at Stortinget bestemmer over domstolstrukturen, og at Stortinget hever seg over faglige råd. Ytringene tyder på en forståelse av egen rolle man er nokså alene om å ha. Det eneste ledelsen i Domstoladministrasjonen og Dommerforeningen har oppnådd etter 19. mai, er å øke avstanden til egne ansatte/medlemmer og stortingsflertallet ytterligere. For domstolene generelt er dette alvorlig. Det er på alle måter nok strukturprat nå.