Saken Menneskerettsdomstolen i dag avgjorde, stammer fra en barnevernsak som ble behandlet i Borgarting i 2014. Den aktuelle jenta var da tre år gammel, og foreldrene ble nektet all form for samvær. I anførselen beskrev Oslo kommune saksforholdene slik:

«Vurderingen bygger særlig på morfarens vilje til å kontrollere barnet og dets mor, hans voldelige, hensynsløse og uberegnelige adferd, samt holdningene i aktuelle storfamiliene. Selv om familiene kan stå i et fiendtlig forhold til hverandre, deler de et innbyrdes kulturelt fellesskap som preges av en patriarkalsk tankegang, ærestankegang, motstand mot norske myndigheter generelt og barnevernet spesielt. Morfarens ønske om dominans over barnet har gitt seg konkrete utslag i alvorlige voldshandlinger og trusler. Andre konkrete utslag er trusler fra andre familiemedlemmer og forfølgelsen av beredskapsmorens bil.»

Annonse

Praktikantopphold i Lovavdelingen

Mishandlet

Lagmannsretten kom til at bortføringsfaren fortsatt var reell og aktuell, og la blant annet vekt på at morfaren var idømt fire og et halvt års fengsel for å ha knivstukket et nabo-ektepar, fordi hun hadde hjulpet den unge barnemoren med å flyttte fra familiens leilighet til et mødrehjem. I tillegg omfatter hans kriminelle rulleblad en rekke andre alvorlige forbrytelser.

hallen
Nora Hallén fra Advokatfirmaet Elden førte saken for kvinnen.

På tidspunktet Borgartings dom ble avsagt, sonet morfaren en lengre fengselsstraff. Borgarting skrev:

«Hvis (moren) igjen kommer under innflytelse av sin far, er det lite som tyder på at hun vil samarbeide med barnevernet for å hindre bortføring i tilfelle samvær. Under etterforskningen mot hennes far i forbindelse med knivstikkingen forklarte hun at faren ønsket å overta omsorgen for (barnet). (Moren) var blitt fortalt at faren hennes hadde planer om å ta henne med til et annet land, drepe henne og ta fra henne barnet. Hun ba da om voldsalarm.

Hvis As far ønsker å overta omsorgen for C, er det etter lagmannsrettens oppfatning lite tvilsomt at han vil true eller overtale henne til å benytte samværene til dette hvis det etter hans vurdering er formålstjenlig. Han har tidligere vist en kontrollerende og truende adferd overfor sin datter. Åtte år gammel tok han henne ut av skolen. Hun ble mishandlet av sin far, og han har motarbeidet at hun skulle flytte for seg selv.»

Rommiljøet

Borgarting la også vekt på kulturelle aspekter ved rommiljøet.

«Rommiljøet er ifølge politiets opplysninger statistisk sett overrepresentert i saker om barnebortføring. (...)  Lagmannsretten er enig med foreldrenes prosessfullmektiger i at foreldrene må vurderes som individer og ikke ut fra gruppetilhørighet, men kunnskap om morens miljø kan likevel få en viss betydning som bakgrunnsinformasjon.»

Det er barnemoren som er klager til EMD, og retten skriver at det avgjørende spørsmålet i forhold til konvensjonens artikkel 8 om rett til familieliv blir vektingen av faren for bortføring mot skadevirkningene av ikke å ha noen kontakt med sin biologiske mor.

Annonse

Lyst til å bruke jussen i et spennende skjæringspunkt mellom politikk, økonomi og jus?

Feil balansering

At EMD konstaterer konvensjonsbrudd, bunner primært i at retten mener Borgarting ikke i tilstrekkelig grad har drøftet hvordan kontakt mellom barnet og moren skal kunne gjenopprettes. EMD skriver:

«Taking into account the circumstances of the present case, the Court considers that there was a risk that (barnet) could completely lose contact with her mother. According to the Court’s jurisprudence it is imperative to consider also the long-term effects which a permanent separation of a child from her natural mother might have. This is all the more so as the separation of (barnet) from her mother could also lead to an alienation of (barnet) from her Roma identity.»

Retten konkluderer deretter at Norge i dette tilfellet ikke i tilstrekkelig grad balanserte beskyttelsen av barnet mot hverken de potensielle skadevirkningene av å miste kontakt med mor, eller mot plikten til å tilrettelegge for gjenforening av familien så fort som etter omstendighetene ville være rimelig.

Ni saker

Retten tilkjenner kvinnen 25.000 euro i erstatning. Saken er den fjerde av i alt ni barnevernsaker fra Norge som EMD har sluppet inn til behandling, og den første som ender med fellelse.

En av dommene er anket videre og sluppet inn til EMDs storkammer. Denne avgjørelsen er ikke falt, selv om en rekke medier i formiddag grunnet en sammenblanding fra NTB har omtalt dagens avgjørelse som en storkammeravgjørelse.

Les dommen fra Borgarting her (krever innloging)

Les dommen fra EMD her