Barnet var unnfanget med DNA fra klagerens samboer, og eggcelle fra en ukjent kvinne. En tid etter at barnet ble født av surrogatmoren, fikk imidlertid barnets biologiske far seg ny kjæreste.

Klageren, som i årevis hadde deltatt i surrogatiprosessen i den tro at hun ville bli mor til barnet, og som dessuten hadde hatt omsorg for barnet den første tiden etter fødselen, ble dermed stående helt uten rettslige eller biologiske bånd til barnet.

I Borgarting lagmannsrett hevdet hun likevel rett til foreldreansvar, basert på et dokument utstedt av en lokal domstol i Texas, der hun var oppført som «the legal parent of any child» født i henhold til surrogatiavtalen. Lagmannsretten mente imidlertid at dette dokumentet var i strid med norsk rett, og at det ikke kunne gis rettsvirkning i Norge. Retten la til grunn at morskap, etter norsk rett, kun kan etableres ved at kvinnen selv føder barnet, eller ved at det gis tillatelse til adopsjon.

Og noen tillatelse til adopsjon har barnets far ikke tenkt å gi. Kvinnen mener avgjørelsen krenker hennes rett til familieliv etter EMK artikkel 8, og EMD kommuniserte saken til norske myndigheter i 2019.

Annonse

Vil du jobbe som advokat i Sørlandets største advokatfirma?

Dissens

Torsdag avgjorde menneskerettsdomstolen saken. Domstolen landet med seks mot én stemme på at kvinnens rett etter EMK artikkel 8 ikke var krenket. Flertallet legger til grunn at surrogatiproblematikken «raises sensitive ethical questions on which no consensus exists among the Contracting States».

Videre fremhever domstolen at det ikke var norske myndigheters handlinger som skapte situasjonen der kvinnen mistet kontakt med barnet, men snarere det faktum at de to involverte ikke lenger var et par. Endelig mener flertallet at Borgarting lagmannsretts interesseavveining var grundig gjennomført, og at «the outcome must be considered to fall within the margin of appreciation afforded to domestic authorities in cases such as the present».

Mindretallet, som var dommeren fra Montenegro, mener blant annet at flertallet legger for lite vekt på barnets rett til å kjenne sitt opphav, et opphav som etter dommerens oppfatning bør inkludere personen som trodde hun skulle bli mor til barnet.

Hele dommen finner du her.