Den russiske forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij ble eventyrlig rik etter at han i kjølvannet av Sovjetunionens fall fikk kontroll med oljeselskapet Yukos. Oligark-eventyret tok imidlertid raskt slutt da han begynte å støtte opposisjonen i Russland.

Senere har Yukos-aksjonærene vunnet flere voldgiftsaker mot Russland, der Russland er blitt pålagt å betale dem mange hundre milliarder kroner i erstatning. Disse pengene kan det virke som Putin for tiden verken har lyst eller anledning til å avse.

Yukos har derfor gått til det originale skritt å kreve utlegg i russiske eiendommer på Svalbard. Kravet inkluderer blant annet den russiske gruvebosetningen Barentsburg og den forlatte gruvebyen Pyramiden.

Den russiske gruvebyen Pyramiden ble forlatt i 1998. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB)

– Voldgiftsdommen er endelig

Fra anførslene siterer Nord-Troms og Senja tingrett:

«Yukos viser til at Voldgiftsdommen ubestridt fastslår at Russland har foretatt en rettsstridig ekspropriasjon som inngikk i en koordinert kampanje mot Yukoskonsernet. Voldgiftsretten tilkjente Yukos erstatning for et massivt økonomisk tap som følge av denne rettsstridige virksomheten. Den sveitsiske føderale domstol avviste i 2022 Russlands tilsidesettelsessøksmål, og voldgiftsdommen er dermed endelig og bindende. Russland har likevel konsekvent nektet å oppfylle sine forpliktelser. Offentlige uttalelser fra russiske myndigheter understøtter at staten ikke har til hensikt å betale.»

Russiske myndigheter har engasjert tre norske advokater til å tale sin sak. Disse er Brynjar Østgård, Hallvard Østgård og Eirik Bjørge. På vegne av Russland har de anført en lang rekke grunner til at det ville stride med «grunnleggende rettsorden» å bygge et tvangsutlegg på den aktuelle voldgiftsdommen.

Professor Eirik Bjørge har representert Russland i saken.

Tingrettsdommer Thorstein Funderud Skogvang finner imidlertid ingen av de anførte rettsmanglene – verken ved voldgiftsdommen eller de internasjonale avtalene den bygger på.

Immun som kulturminne

Derimot får russerne fullt medhold i at de aktuelle eiendommene er immune mot utlegg, i kraft av å være kulturminner. Denne spesialregelen følger av folkeretten. Tingretten skriver:

«Det kan slik retten vurderer det ikke være noen tvil om at (...) eiendommene inngår som en viktig del av multinasjonale kulturminner i Arktis. Disse kulturminnene er registrert og delvis fredet i Norge. At disse kulturminnene også inngår som en viktig faktisk del av russisk kulturarv synes lite tvilsomt. Gitt rettens tolking av Statsimmunitetskonvensjonens artikkel 21 nr. 1 bokstav d over, (...) kan det ikke legges avgjørende vekt på at disse kulturminnene ikke er registrert i Russlands register over kulturminner. Russland registrerer, i likhet med Norge, ikke nasjonale kulturminner på annen stats territorium i nasjonale registre.»

Dermed blir det full seier til Russland – og rubler i kassa til de norske advokatene. De har levert en salæroppgave på 7,35 millioner kroner. Tingretten påpeker at «kostnadskravene er svært høye fra alle de involverte partene», men at Yukos' prosessfullmektig har krevd vesentlig mer enn russernes prosessfullmektiger. Yukos har vært representert av Atle Skaldebø-Rød fra BAHR.

Unntatt fra sanksjonene

Dermed legges salærkravet til grunn, og Yukos dømmes til å betale Russlands advokatregning på 7,35 millioner. I tillegg tilkjennes den offentlige stiftelsen Trust Arktikugols, med Elden-advokat Arnt Angell som prosessfullmektig, nesten 4 millioner i sakskostnader. Foretaket er part i saken fordi det står som formell eier av de aktuelle eiendommene. Tingretten legger likevel til grunn at Russland er den reelle eieren, slik at heller ikke dette er til hinder for et tvangsutlegg. Med konklusjonen vedrørende kulturminne-immunitet, får dette ingen betydning for resultatet.

– Det er tilfredsstillende at tingretten er kommet til at de aktuelle eiendommene nyter immunitet og på det grunnlag er unntatt fra tvangsfullbyrdelse, kommenterer Eirik Bjørge, på vegne av de tre advokatene som representerer russiske myndigheter. Bjørge er til daglig professor i folkerett ved Universitetet i Bristol.

– Hvordan står slik juridisk bistand seg vis á vis sanksjonsreglene overfor Russland?

– Det er anledning til å yte juridisk bistand til Den russiske føderasjon når en sak er brakt inn for domstolene. Dette er også i samsvar med de prinsipper som vil gjelde i enhver rettsstat, sier Bjørge.

Etter sanksjonsforskriften § 19 er det forbudt å yte juridiske tjenester til den russiske regjeringen med mindre de er «strengt nødvendige for å utøve retten til forsvar i rettslige prosesser og retten til et effektivt rettsmiddel».

Vil anke

BAHR-partner Atle Skaldebø-Rød sier Yukos utvilsomt vil ta avgjørelsen videre til lagmannsretten.

– Vår klient er selvsagt uenig i avgjørelsen, men konstaterer at vi har fått medhold i det aller meste av stridstemaene når det gjelder selve voldgiftsdommen. Vi har også fått medhold i at Russland er den reelle eieren. Og så har vi ikke fått medhold hva gjelder disse eiendommenes immunitet som kulturminner. Dette mener vi er direkte feil. Så denne avgjørelsen vil bli anket videre, sier Rød.

Kjennelsen er foreløpig ikke publisert.