Konkursboet etter det norske rederiet tidligere kjent som I.M. Skaugen, IMSK, mener det tyske selskapet MAN jukset med testresultatene for å fremstille båtmoterenes drivstofforbruk lavere enn det virkelig var. I 2023 fikk rederiet medhold i Borgarting lagmannsrett, som dømte MAN til å betale over 600 millioner kroner i erstatning.

Av dommen fremkom det at prosessfullmektigenes salæroppgaver allerede den gang hadde passert 60 millioner kroner totalt. MAN har senere byttet navn til Everllence.

Les: Advokatene deler 61 millioner i sakskostnader etter gigantsøksmål

Hvor mye advokatregningene har vokst siden den gang er ikke kjent, men taksameteret er ikke ferdig løpt. Mer enn to år senere er nemlig tvisten langt fra løst.

Annonse

Dommerfullmektig ved Oslo tingrett

Opphevet av Høyesterett

Høyesteretts flertall (3-2) opphevet i 2024 lagmannsrettens dom, under henvisning til at rettsspørsmålene i tvisten ikke skal løses etter norsk rett. Begrunnelsen var at utgangspunktet for lovvalget skal være skadestedets rett, og at man skal legge virkningsstedets rett til grunn, dersom handlings- og virkningsstedet er i forskjellige land.

I dette tilfellet er motorene bygget i Tyskland, installert i skip bygget i Kina, og deretter solgt til en tredjepart som seiler dem på de syv hav.

Etter at Høyesterett opphevet den forrige dommen, er saken delt slik at det foreløpig kun er lovvalget som behandles. Høyesterett tok nemlig ikke stilling hvilken rett som skulle benyttes, kun at den norske ikke var brukbar. Det tyske selskapet ønsker at tysk rett skal være avgjørende, mens nordmennene ønsker kinesisk rett. Borgarting lagmannsrett skriver:

«Den foreliggende sak kan sies å utgjøre et flerpartstilfelle. Motorene ble ikke solgt og levert til kjøperne av skipene. Motorene ble i stedet solgt og levert til verftet, som senere leverte skipene med motorer til kjøperselskapene. I slike tilfeller – hvor det er ett eller flere omsetningsledd mellom den påståtte skadevolderen og de skadelidte – er det vanskeligere enn ellers å avklare hvor de umiddelbare skadevirkningene inntrer.

Lagmannsretten er ikke kjent med at det foreligger norsk rettspraksis eller teori som bidrar til å avklare hvor de umiddelbare skadevirkningene inntrer i flerpartstilfeller.»

Etter en gjennomgang av EU-retten på området, konkluderer Borgarting med det «ikke kan være avgjørende at motorene ble produsert av Everllence i Tyskland, og at den eventuelle feilen var til stede allerede da motorene ble levert til det kinesiske verftet der. Det var først i Kina at skipene ble levert til kjøperselskapene. Det var dermed også først der den eventuelle feilen hadde skadelige virkninger for dem».

– En utfordring

Dermed blir det altså kinesisk rett som skal avgjøre om konkursboet etter IMSK har krav på de svært store summene som de ble tilkjent den gang domstolene behandlet saken etter norsk rett. I hvert fall om lagmannsrettens kjennelse fra sist uke blir stående. Tyskernes prosessfullmektig, Ola Haugen, har ikke besvart en henvendelse fra Rett24.

Konkursboets advokat, Christian Poulsson fra Kvale, er på sin side klar til å lese seg opp i Østens mystikk.

– Hvordan går man frem for å løse en tvist etter kinesisk rett?

– Da må man dykke inn i kinesisk erstatningsrett, og innhente ekspertise på hvordan et erstatningskrav stiller seg etter kinesiske rettsregler. De aller fleste rettssystemer vil reagere mot den type svindel vi mener har foregått her. Det er klart det er en utfordring, men det er mulig å få brakt på det rene hva rettstilstanden er.

– Men det er en norsk domstol som skal avgjøre?

– Absolutt. Hadde det vært for eksempel svensk rett som skulle anvendes ville dommeren kanskje klart å orientere seg selv i større grad, men partene vil innhente ekspertisen.

– Hvorfor er det i din klients interesse å bruke kinesisk rett fremfor tysk?

– Vi mener vår klient har et krav etter både kinesisk og tysk rett. Interessen i å bruke kinesisk rett er dels et utslag av en samlet vurdering med hensyn til kravets stilling etter disse rettsreglene, og dels en konsekvens av de føringer vi mener Høyesterett ga for lovvalget, sier Poulsson.

Borgartings kjennelse er foreløpig ikke publisert.