– Vi foreslår å ta tilbake de 60 selvstendige domstolene vi hadde før forrige regjering sentraliserte domstolsstrukturen, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK.

Domstolsreverseringen er noe regjeringspartiene gikk til valg på. Nå settes den i gang. Mehl har lagt forslaget til ny reform ut på høring. Den skal reversere forrige regjerings domstolsreform, som reduserte antallet tingretter fra 60 til 23.

Annonse

Vi opplever økt oppdragsmengde og søker en rekke nye Wiersholm-kollegaer i Trondheim for å styrke teamet!

Høringsfristen er på tre måneder. I utgangspunktet foreslår regjeringen full reversering, men det legges opp til at kommunene selv skal kunne få bestemme.

Flere, særlig i domstolene og rettsmiljøet, har vært kritisk til en reversering.

Hva skjer hvis domstolene og de ansatte vil beholde den nye strukturen, mens kommunene vil tilbake til den gamle?

– I utgangspunktet har kommunene rett til å mene at de vil ha sin gamle domstol tilbake, og så må vi se på helheten i dette, sier Mehl på spørsmål fra NRK.

Partikollega Marit Arnstad sier til Adresseavisen at kommunene må få bestemme.

– Nå gjelder det for kommunene å kjenne sin besøkelsestid. De er de som vet best hvordan domstolene fungerer i lokalmiljøene, sier Arnstad.

Høyres Ingunn Foss, som sitter i justiskomiteen på Stortinget, kaller det reverseringsmani. Hun mener reverseringen vil svekke rettssikkerheten.

– I denne saken fremstår regjeringen resistent mot fakta. De overser blindt at Høyesterett, juristforbundet, dommerforeningen, domstolsadministrasjonen samt alle landets førstelagmenn og sorenskrivere er for dagens organisering av tingrettene, sier Foss.

(©NTB)