Nye tvisteløsningsmekanismer i fotballrelaterte tvister

Verdien av den globale idrettsindustrien er i rask vekst, og er for 2021 estimert til USD 440 milliarder, en økning fra USD 388 milliarder i 2020. Parallelt med verdiøkningen i idrettsindustrien øker også antall idrettsrelaterte tvister. Mens idrettens internasjonale voldgiftsdomstol, The Court of Arbitration for Sport (CAS), behandlet en håndfull saker per år på 1980-tallet ble mer enn 900 saker behandlet i 2020. Et flertall av tvistene som behandles av CAS er relaterte til fotball.

Etter at Gianni Infantino overtok presidentvervet i det internasjonale fotballforbundet, FIFA, etter Sepp Blatter i 2016 har FIFA gjennomgått flere reformer, dels for å fremme transparente prosesser, dels for å sikre at fotballens aktører er bedre rustet til å ivareta sine rettigheter. Den siste endringen i FIFAs overgangsreglement, Regulation on the Status and Transfer of Players (RSTP) vil, når endringene er fullt ut implementert i løpet av 2022, åpne for at fotballrelaterte tvister skal fordeles på tre av FIFAs domsorganer; Dispute Resolution Chamber (DRC), Players’ Status Chamber (PSC) og Agents’ Chamber.

Internasjonale domsorganer innen fotballen

FIFA DRC (Dispute Resolution Chamber)

DRC ble opprettet i 2001 i kjølvannet av Bosman-saken, og behandler grovt sett to typer tvister. For det første kan DRC behandle internasjonale tvister mellom klubber og spillere knyttet til spilleroverganger. Slike tvister oppstår normalt når en spiller ensidig sier opp sin kontrakt med én klubb for å signere kontrakt med en ny klubb, og den første klubben bestrider at det var grunnlag for spillerens oppsigelse.

For det andre kan DRC kan behandle tvister knyttet til trenings- og utdanningskompensasjon samt solidaritetsmidler. Disse ordningene ble introdusert av FIFA i 2001 som insitament for klubber til å trene unge fotballspillere ved å sikre de økonomisk kompensasjon dersom spillerne lyktes. Statistikk fra FIFAs Global Market Transfer Report for 2020 viser at bare en brøkdel av trenings- og utdanningskompensasjon samt solidaritetsmidler klubber er pålagt å betale, faktisk betales. Den samme rapporten avslører at DRC i 2020 håndterte 1388 slike tvister.

FIFA PSC (Players’ Status Chamber)

PSC er en videreføring av FIFAs Players’ Status Committee, og fikk et nytt navn i 2021. PSC har kompetanse til å avgjøre to typer saker. For det første kan PSC avgjøre arbeidsrelaterte tvister mellom en klubb og en trener. For det andre kan PSC avgjøre alle tvister mellom klubber som ikke kan avgjøres av DRC. Flertallet av tvistene som håndteres av PSC er relatert til internasjonale overgangsavtaler, mer spesifikt til manglende betalinger knyttet til avtaler om overganger for spillere, herunder betalinger knyttet til videresalgsklausuler.

FIFA Agents’ Chamber

Agents’ Chamber er ennå ikke formelt etablert. Håndtering av fotballagenter har vært problematisk for FIFA i mange år, og FIFAs kongress fattet i 2014 et vedtak om at det daværende agentreglementet skulle oppheves, og erstattes med et nytt reglement for formidlere. Etter store utfordringer med det nye regelsettet har FIFA nå vedtatt å gå tilbake til den tidligere agentordningen, men tidspunktet for når dette vil skje er ikke klart enda. Et nytt agentregelverk er forventet å tre i kraft i løpet av 2022, og Agents’ Chamber vil da bli opprettet for å håndtere tvister med utspring i agentregelverket.

Court of Arbitration for Sports (CAS)

CAS ble opprettet av den Internasjonale Olympiske Komité i 1983 og har hovedkvarter i Lausanne i Sveits. CAS er delt opp i to avdelinger. ”The Ordinary Arbitration Division” behandler saker som tas inn til behandling i CAS og hvor CAS opererer som første instans. ”The Appeals Arbitration Division” er en ankedomstol som behandler anker over avgjørelser avsagt av andre idrettslige domsorganer, herunder beslutninger fra FIFAs domsorganer.

Behandling av norske tvister innen fotballen

FIFA har kun adgang til å vurdere tvister av en internasjonal dimensjon, som i praksis innebærer at tvister der alle partene norske faller utenfor FIFAs jurisdiksjon. Norske tvister kan behandles ved voldgift eller de alminnelige domstolene.

Dersom parter i en tvist er bundet av voldgiftsklausul eller enes om å løse en tvist ved voldgift står de i utgangspunktet fritt til å velge hvilken voldgiftsdomstol de vil benytte, med mindre dette er kontraktsregulert. Norges Fotballforbund etablert en egen voldgiftsordning for fotballrelaterte tvister. Fotballens voldgiftsdomstol skal bl.a. benyttes ved «tvister om avtaler innen organisasjonen» og jf. NFF lov § 13-1 fjerde ledd. Typiske saker som behandles av fotballens voldgiftsdomstol er tvister mellom klubber om overganger og kompensasjon for trening og utdanning, tvister med utspring i sponsoravtaler og medieavtaler, tvister mellom spillere og agenter/formidlere, tvister mellom trenere og klubber, og tvister mellom spillere og klubber.

Gjennom standardkontrakten for profesjonelle spillere vil spiller og klubb i utgangspunktet ha avtalt at en eventuell fremtidig tvist skal løses for organisasjonens egen voldgiftsdomstol. Derimot setter arbeidsmiljøloven visse begrensninger mht. gyldigheten av en slik avtale, da det etter aml. § 15-16 kun kan forhåndsavtales at tvister etter loven skal avgjøres ved voldgift for virksomhetens øverste leder. Nettopp dette var temaet i en tvist mellom FC Lyn og John Obi Mikel i 2006 (LB 2006 s. 50344), da lagmannsretten kom til at Mikel ikke var bundet av en forhåndsavtale om voldgift. Da loven ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstaker, innebærer det at en arbeidstaker kan kreve at en tvist om arbeidsforholdet skal avgjøres av de ordinære domstolene. Derimot kan klubb og spiller, etter at tvisten er oppstått, avtale at tvisten skal avgjøres av fotballens voldgiftsdomstol.