I fjor vår avgjorde Oslo tingrett en tvist mellom to boligkjøpere og en eiendomsutvikler. Grunnlaget for striden var forsinkelser i prosjektet, og kjøperne krevde heving av avtalen.
Det fikk de. I tillegg fikk de over to millioner kroner i erstatning og dagmulkter. Derimot ble de ikke tilkjent sakskostnader, ettersom retten mente de hadde avslått et rimelig forlikstilbud. Pengene de fikk i erstatning skulle dermed, etter forutgående avtale, blant annet gå til å dekke advokatregningen, som er på over 800.000 kroner.
Etterforskes for bedrageri
Parallelt med med at denne sivile tvisten var under behandling, hadde Økokrim begynt å etterforske de to boligkjøperne for andre forhold. I dag er de siktet for grove bedragerier, og i den anledning ønsker politiet å ta heftelse deres aktiva, for å sikre eventuell inndragning i straffesaken.
I den anledning falt politiadvokat Johan Løkens øyne på slutningen i dommen fra i fjor, der de to altså ble tilkjent over to millioner kroner,. I en begjæring til Oslo tingrett begjærte han heftelse i «fordring mot B, jf. domsslutning i Oslo tingretts dom av 5. mai 2025».
Boligkjøpernes forsvarer argumenterte overfor tingretten med at det ville være uforholdsmessig om Økokrim fikk beslag i resultatet fra den sivile saken, ettersom de siktede da ikke ville kunne betale advokatregningene sine. Dette ville, i tillegg til å ramme den utenforstående prosessfullmektigen, påføre dem «en reell risiko for ikke ubetydelige kostnader i form av renter og inndrivelsesutgifter».
– En bevisst avgrensning
Oslo tingrett ikke enig i at dette medfører uforholdsmessighet, og skriver:
«Etter rettens syn er prosessfullmektigens interesser ikke et tungtveiende hensyn i avveiningen, og i alle fall ikke tilstrekkelig holdt opp mot de hensynene som heftelsen i denne saken skal ivareta (...). Retten vil fremheve at dersom advokaten har påtatt seg et oppdrag uten særskilt sikkerhet for betaling, løper advokaten alltid en risiko for at kravet ikke lar seg inndrive, enten fordi det ikke er noe å ta utlegg i, eller at det allerede er tatt utlegg med bedre prioritet. Etter tvisteloven § 20-10 har prosessfullmektigen fortrinnsrett foran sin parts øvrige fordringshavere til de sakskostnader parten tilkjennes for sitt tilgodehavende. Bestemmelsen vil altså ikke hjelpe prosessfullmektigen i vår sak, ettersom de siktede ikke ble tilkjent sakskostnader. Bestemmelsen er illustrerende for at lovgiver har foretatt en bevisst avgrensning av hvor langt man skal gå i å gi prosessfullmektiger fortrinnsrett. Retten kan ikke se, i alle fall ikke slik vår sak ligger an, at forholdsmessighetsvurderingen etter strpl. § 217, jf. § 170a skal brukes til å oppstille det som i realiteten vil være særskilte prioritetsregler.»
Den totale rammen politiet ønsker å sikre med tanke på fremtidig inndragning, er på hele 20 millioner kroner. Det er derfor også begjært heftelse i diverse eiendommer i både Norge og utlandet. Boligkjøpernes forsvarer Magnus Brekke Svanberg sier kjennelsen ikke er anket, og at klienten tar den til etterretning.
– Viktigere enn fengselsstraff
Økokrim-sjef Pål Lønseth sier inndragning generelt er et satsingsområde for politiet.
– Inndragning er viktig for å bekjempe kriminalitet effektivt. Mye av den idømte inndragningen forblir likevel ubetalt. Effektiv inndragning krever derfor ofte at politiet sikrer fremtidige inndragningskrav i tilgjengelige formuesgjenstander, enten det er snakk om kontanter, biler, hus eller fordringer. Økokrim har i år etablert seg i seks regioner over hele landet, for å styrke arbeidet med profittmotivert kriminalitet på landsbasis. Med det forsterker politiet satsingen på inndragning, sier Lønseth.
Han peker på at inndragning gjør kriminaliteten mindre lønnsom, og dermed mindre attraktiv for kriminelle.
– Vi mener at inndragning i mange tilfeller er viktigere enn fengselsstraff, sier Lønseth.
%20(1).jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
