I fjor fikk Økokrim-sjef Pål K. Lønseth i oppdrag å utrede et forslag til fremtidig organiseringen av politiets bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Mandatet kom fra Politidirektoratet.
Rapporten ble ferdig i høst, men resultatet er aldri blitt offentliggjort. Rett24 har imidlertid nå fått tilgang til dokumentet. Der foreslås det at Økokrim skal overta ansvaret for alle øko- og miljøressurser som i dag er underlagt de lokale politidistriktene.
Brukes til andre ting
Dette vil innebære en massiv endring fra dagens system, der det i utgangspunktet bare er særskilt kompliserte eller prinsipielle saker som straffeforfølges av spesialistene i Økokrim. Utredningen peker på kapasitet, kompetanse og prioriteringer innad i politidistriktene som årsaker til at politiet i dag «ikke evner å dekke samfunnets behov».
«Ressursene som i utgangspunktet er avsatt til å jobbe med økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, brukes inn i andre saker», heter det i rapporten. For å bøte på dette, foreslås det altså å flytte alle ressursene direkte inn i linjen til Økokrim-sjefen.
«Denne kriminaliteten vil ikke måtte konkurrere med øvrige oppgaver innenfor en aktørs portefølje – slik tilfellet er når politidistriktene i dag har ansvar for all type kriminalitet innenfor sitt distrikt», heter det i dokumentet.
Høring uten offentlighet
Selv om offentligheten ikke har fått ta del dette forslaget tidligere, har utredningen gjennom vinteren vært på intern høring i hele politi- og påtale-Norge. Der er responsen gjennomgående negativ. Tyngst veier antagelig at Riksadvokaten vender tommelen ettertrykkelig ned.
Riksadvokaten skriver i sitt høringssvar at han «deler statsadvokatembetenes syn om at utredningen ikke er egnet som grunnlag for å treffe beslutninger om organiseringen av politiets og påtalemyndighetens innsats». Riksadvokaten skriver:
«Forslaget reiser prinsipielle spørsmål om organiseringen av politiets og påtalemyndighetens straffesaksbehandling og prioritering av enkelte kriminalitetsområder fremfor andre, som etter riksadvokatens syn krever en grundigere og bredere drøftelse enn utredningens mandat legger opp til. Det er videre en for snever tilnærming å vurdere vidtrekkende endringer i innsatsen på ett saksfelt uten hensyn til virkningene for politidistriktenes samlede kriminalitetsbekjempelse og de samfunnsøkonomiske konsekvenser.»
Riksadvokaten foreslår etter dette at hele utredningen puttes i skuffen, og at det heller arbeides «videre med mindre vidtrekkende tiltak», særlig innen skatte- og avgiftskriminalitet.
Ville ha grunnprinsippet først
Sjef for Økokrim Pål K. Lønseth overtok ansvaret for Økokrim for fire år siden, etter at etaten i flere år hadde måttet tåle kritikk og nederlag i flere svært store prestisjesaker.
– Mandatet vi jobbet ut fra, var hvordan vi kunne organisere arbeidet med denne typen kriminalitet bedre. Og så er det riktig, som høringsuttalelsene peker på, at vi ikke har sett nærmere på hvordan dette vil påvirke andre saksområder. Det er da heller ikke naturlig for Økokrim å vurdere hvordan en slik organisering vil slå inn på andre prioriterte områder. Tanken var at dette fikk bli en prosess nummer to. Og så registrerer jeg at ikke alle høringsuttalelsen er negative, selv om mange er imot forslaget.
– I utredningen er det ikke gjort noen forsøk på å tallfeste hvor mange stillinger som ville blitt overført til Økokrim med en slik organisering. Er det mulig å gi noe anslag?
– Nei, om man gikk inn på dette, ville det ledet prosessen galt av sted. Da ville vi fått en diskusjon om hvor mange som egentlig jobber med økonomi og miljøkriminalitet, og mange har jo i dag stillinger med flere ansvarsområder. Det ville vært en omfattende prosess. Vi ønsket å legge de grunnleggende prinsippene først.
– Jeg oppfatter utredningen slik at mye av de ressursene som i dag – i prinsippet – er allokert til økokrimsaker i politidistriktene, ofte prioriteres til andre kriminalitetsområder?
– Ja, det er en av kjerneutfordringene vi har pekt på. Vår anbefaling er derfor at vi tar over alle sakene, og dermed de ressursene som brukes på dette. Dette ville vært en stor omlegging av hvordan norsk politi jobber med dette saksfeltet. Tanken er ikke å sentralisere alt til Oslo, men at ressursene i politidistriktene skal skjermes og være under vår styringslinje. Dette er egentlig en desentralisering av Økokrim. Da ville jeg fått resultatansvar for all økonomi og miljøkrim. Mye av dette er ganske kompleks kriminalitet, og det er ikke realistisk at alle politidistrikter skal ha ressurser til for eksempel å følge penger gjennom mange ledd i kryptosporet.
Nasjonal styring
I utredningen skriver Økokrim at de manglende lokale prioriteringene kan sammenlignes med hytteutbygging i kommunene:
«For hver enkelt kommune kan en slik tillatelse være hensiktsmessig. Men Norge som helhet kan risikere store tap av naturmangfold og biologisk mangfold dersom alle kommuner tillater stor utbygging. Dette sier oss at det er viktig å se på slike problemstillinger fra et nasjonalt perspektiv, ikke bare fra et lokalt».
– Denne utredningen peker på at det er mulig å effektivisere prosessen, og vi ønsker å få mer ut av de ressursene vi har. Så får vi ta til etterretning at Riksadvokaten og mange statsadvokatembeter ikke er enig i løsningen, sier Lønseth.
