Informasjonen tingretten gir påtalemyndigheten innsyn i ville normalt vært underlagt advokatens taushetsplikt, men klienten har overfor politiet samtykket til at dokumentene utleveres. Den siktede advokatens forsvarer, John Chr. Elden, anfører imidlertid at samtykket ikke er gyldig.

– Denne saken lukter på flere plan. Hvordan politiet har opptak av advokatsamtaler fra fengselet er ett, og hvordan de kan love at han ikke forfølges og pålegge ham vitneplikt for å innhente samtykke er et annet, sier Elden til Rett24.

Elden har i prosessen pekt på at klienten, ved å frita forsvareren fra taushetsplikten, inkriminerer seg selv for aktiv bestikkelse.

Annonse

Advokat hos kommuneadvokaten

Avtale gjort i 2013

Det var VG som onsdag kveld først omtalte kjennelsen fra tingretten. Til avisen sier politiadvokat Vegar Munthe Ommedal i Oslo politidistrikt, at politiet mener advokaten har mottatt penger i egenskap av at han har vært offentlig oppnevnt forsvarer.

Ifølge tingrettens kjennelse bygger siktelsen for grov korrupsjon på at advokaten våren 2013 inngikk en avtale med en narkosiktet klient. Avtalen gikk ut på at advokaten skulle forsøke å bestikke politiet eller påtalemyndigheten, for å unngå tiltale for oppbevaring av to kilo heroin. Ifølge avtalen skulle advokaten motta inntil 20.000 euro, som delvis skulle brukes til å gjennomføre bestikkelsene. Beløpet skal senere ha blitt redusert til 10.000 euro, før advokaten sommeren 2013 mottok en delbetaling på 5000 euro.

Av kjennelsen fremgår det ikke om advokaten faktisk forsøkte å bestikke noen, kun at advokaten «ikke lyktes med gjennomføring av bestikkelsene av de ansvarlige i politiet».

– Noen i politiet har nok satt denne advokaten i vrangstrupen, men å tro at Riksadvokaten skal kunne bestikkes til å frafalle en post i en siktelse blir for vilt. Kjennelsen blir anket, sier Elden.

Samtykket

Et rettslig poeng som ble prosedert i saken, er om klientens opphevelse av sin advokats taushetsplikt er gyldig. Forsvareren har vist til at det av avhørsprotokollen fremkommer at en etterforsker skal ha uttalt at «etter min oppfatning har du plikt til å avgi forklaring som vitne», og at mannen derfor ikke i tilstrekkelig grad er blitt opplyst om selvinkrimineringsvernet.

Tingretten mener derimot, ut fra avhørsprotokollene, at klienten er blitt tilstrekkelig informert. Tingretten skriver:

«Retten er ikke kjent med direkte relevant norsk rettspraksis om samtykkets gyldighet og eventuelle rekkevidde der den som har krav på hemmelighold risikerer å inkriminere seg selv ved å samtykke til fritak fra taushetsplikten. Retten kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å stille strengere krav til informasjonen om selvinkrimineringsvernet som gis til den som blir bedt om å samtykke til fritak fra taushetsplikten enn til den informasjonen som gis til den som forklarer seg for politiet mer allment. Retten legger derfor til grunn at et slikt samtykke er gyldig der den som har krav på hemmelighold blir orientert om selvinkrimineringsvernet og hva politiet ønsker å bruke de taushetsbelagte opplysningene til.»

Annonse

Fagsjef næringsjus

Lydopptak

Ut fra kjennelsen fremkommer at et sentralt bevis i saken er lydopptak av samtaler mellom den narkosiktede klienten og den nå korrupsjonssiktede Oslo-advokaten. Samtalene skal ifølge John Chr. Elden ha foregått mens klienten satt fengslet. Hvem som har gjort dette opptaket fremkommer ikke av kjennelsen, men basert på opptaket og avhørene, konkluderer tingretten:

«Retten mener dokumentene gir skjellig grunn til å mistenke (advokaten) for å ha mottatt et beløp fra (klienten), som (advokaten) var offentlig oppnevnt forsvarer for. Dokumentene gir videre skjellig grunn til å mistenke (advokaten) for å ha forespeilet (klienten) at (advokaten) skulle videreformidle beløpet til ansatte i politiet eller påtalemyndigheten for at en tiltalepost mot (klienten) skulle frafalles.»

Siktelsen mot advokaten ble tatt ut allerede i februar 2018, men ble ikke offentlig kjent før VG omtalte den i slutten av juni.