Saken Oslo tingrett avgjorde mandag, er den andre av i alt fire søksmål kommunen har tatt ut i forbindelse med den såkalte Boligbygg-saken.

Den første av de fire sakene ble avgjort i fjor, og endte med tap for kommunen. De to siste er stilt i bero i påvente av saken som nå er avgjort – som altså mandag resulterte i nok et særs kostbart nederlag for kommunen.

Samlede tilkjente sakskostnader for de to sakene, er nå nesten 10 millioner kroner.

DN-avsløringer

Tvistene har utgangspunkt i en artikkelserie Dagens Næringsliv publiserte fra høsten 2017, om Oslo kommunes oppkjøp av  boligeiendommer. En rapport konkluderte med at kommunen hadde betalt alt for mye for boligene. En person kommunen hyret til å forestå oppkjøpene, er i dag siktet for grov korrupsjon.

Selgerne mener selv at transaksjonene skjedde til markedspris.

I et forsøk på å få penger tilbake, har kommunen besluttet å kalle overprisen en ulovlig statsstøtte. Deretter er det fattet enkeltvedtak om tilbakeføring av denne statsstøtten. Det er dette vedtaket tingretten nå har vurdert gyldigheten av.

Tingretten fremhever i avgjørelsen at saken er unik i sitt faktum:

«De fleste statsstøttesaker reises av aktører i markedet som konkurrerer med den som påstås å ha fått ulovlig støtte eller av andre private aktører som berøres av en ulovlig støtte (...). I de fire sakene kommunen har reist for Oslo tingrett, er det kommunen selv som påstår at det er gitt ulovlig støtte.

Det er videre spesielt at Oslo kommune går til sak for å få sitt eget vedtak kjent gyldig og at dette ble gjort før det forelå avgjørelse av klagen over vedtaket. Det normale er at den som får et vedtak som vedkommende er uenig i, går til sak for å få kjent vedtaket ugyldig. Retten kan imidlertid ikke se det er til hinder for rettens prøving av vedtakets gyldighet at saken ikke er reist av den vedtaket retter seg mot. Saksøkte vil ha rettslig interesse i å få rettens vurdering av om vedtaket er gyldig i og med at kommunen har gått til sak.»

Selgerne av den aktuelle eiendommen har anført at kjøpekontrakten kommunen inngikk er gyldig, og at realiteten nå rett og slett er at Boligbygg ikke lenger vil vedstå seg sine avtaleforpliktelser. Og det uten at den har noen avtale- eller kontraktsrettslig grunnlag for å revidere avtalen.

Oslo tingrett mener for det første at det er tvilsomt om kommunen hadde rett til å definere overprisen som ulovlig statsstøtte, og skriver:

«Å kreve tilbake ulovlig statsstøtte, etter at departementet eller ESA har kommet til at det foreligger ulovlig statsstøtte, er noe helt annet enn å selv definere den påståtte overprisen som ulovlig statsstøtte, for deretter å kreve et beløpet tilbakebetalt.»

Dernest mener tingretten at vedtaket om tilbakebetaling er så svakt utredet at vedtaket er ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil.

«Retten mener at spørsmålet om denne saken faller inn under statstøtteregelverket er så tvilsomt at det er en god mulighet for at ESA eller departementet hadde kommet til at kjøpet av Grønnegata 21 ikke inneholdt ulovlig statsstøtte. Den manglende oppfyllelsen av undersøkelsesplikten kan dermed ha innvirket på vedtakets innhold og vedtaket må anses ugyldig.»

Anket forrige sak

Boligselgernes prosessfullmektig, Robert Lund, skriver i en pressemelding at kommunen burde gjort en grundigere saksbehandling.

– Vi har særlig vært opptatt av at Oslo kommune – i klar strid med all praksis – ikke innhentet uttalelse fra Nærings- og fiskeridepartementet. En grundigere saksbehandling ville også, som det ble dokumentert i retten, ha klarlagt de mange feil som de innhentede verdirapportene bygger på, skriver Lund.

Denne forrige Boligbygg-saken som ble behandlet dreide seg om en annen problemstilling. Tingretten mener derfor at saksøktes salærkrav på 4,7 millioner kroner ikke er urimelig høyt.

Det er hårfint mindre enn kommunen ble dømt til å betale i den første saken, som ble avgjort i fjor høst. Dommen er anket til Borgarting lagmannsrett.

– Vi synes det er merkelig at Oslo kommuner bruker mange millioner på å prøve å få et prisavslag på grunn av det de selv mener er egne feil, uttalte prosessfullmektig Christian Stang Våland til E24 den gangen.