Det er klart etter at Høyesteretts ankeutvalg onsdag besluttet å henvise saken til behandling i avdeling. Kjernen i tvisten er hva som skal være rettigheter og plikter til de domstollederne som ble til overs etter sammenslåingene.
Temaet Høyesterett angir for saken er «domstolleders embetsvern og rekkevidden av forflytningsforbudet i Grunnloven § 22».
Saksøkerne, Frank Kjetil Olsen fra daværende Senja tingrett og Eivind Helleland fra daværende Nordjord jordskifterett, har krevd dom på de ikke kan «pålegges nytt embete».
Samtidig krevde de å beholde tittel, lønn, pensjon og samme lønnsutvikling som om tingretten de ledet ikke var blitt nedlagt, men uten arbeidsplikt.
Forflytningsforbudet
Den sentrale anførselen har vært at forflytningsforbudet i Grunnloven § 22, som beskytter dommernes uavhengighet, er til hinder for at Helleland og Olsen kan pålegges «et nytt embete uten domstollederfunksjon og underlagt annen domstolleders instruksjonsmyndighet.»
Hålogaland lagmannsrett var ikke enig i dette, da saken ble behandlet der i vår. Tvert imot mente lagmannsretten at det ville vært en trussel mot dommernes uavhengighet dersom det ikke skulle skulle eksistere både en rett og en plikt til å arbeide som dommer etter at reformen gjorde lederstillingen overflødig. Retten skrev:
«Lagmannsretten er enig med staten i at hensynet til uavhengighet er bedre ivaretatt ved at embetene består med endrede oppgaver, enn om embetene skulle anses bortfalt. Dersom embetene anses bortfalt, ville Olsen og Helleland ikke ha rett eller plikt til å fortsette som dommere. Det å anse omorganiseringen som et bortfall av embetet, kunne åpne for at dersom staten ønsket å fjerne en dommer, kunne dette oppnås ved en omorganisering.»
Tok inn forbehold
Retten la også stor vekt på at det siden slutten av 1800-tallet har vært fast praksis å ta med en setning i domstolledernes kontrakt om at «Embetsmanden skal være pligtig til uden Erstatning at finde sig i de Forandringer (...) maatte blive bestemt med Hensyn til Embedets Forretningskreds og (...) udstrækning».
Lagmannsretten la videre til grunn at dommerembeter i «ikke ubetydelig grad kan fratas og tillegges funksjoner som ledd i en saklig begrunnet omorganisering, uten at dette rammes av forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 andre ledd».
Støttet anke
De to forhenværende domstollederne meldte seg inn i LO-forbundet NTL mens diskusjonen om reformen pågikk, og det er det derfor LO juridisk som har ført saken i domstolene.
– NTL mener at det er viktig at domstolledere har et embetsvern, og at embetsvernet også omfatter embetet som domstolleder. Lagmannsrettens dom betyr at de fleste domstolledere må forholde seg til at de ved en fremtidig omorganisering ikke har embetsvern for domstollederrollen. NTL er uenig i at embetsvernet skal begrenses slik, og NTL vil derfor støtte en anke til Høyesterett, sa advokat Rune Lium til Rett24 i vår. Han har prosedert saken sammen med Nina Kristiansen Wærnhus.
– NTL og de to domstollederne er svært glade for at Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å fremme saken for Høyesterett, skriver Lium i en pressemelding fra LO.
Lagmannsrettens avgjørelse finner du her.
