Pålegget om å gå inn i alminnelige dommerstillinger innebærer en grunnlovstridig degradering, anførte de to overtallige domstollederne da Høyesterett behandlet ankene deres i januar.
Fredag kom dommen, og der får staten fullt medhold. Forflytningsforbudet i Grunnloven ikke hindrer et pålegg om å arbeide som dommere i de sammenslåtte domstolene.
Ville fristilles
Bakteppet er at Frank Kjetil Olsen fra daværende Senja tingrett og Eivind Helleland fra daværende Nordfjord jordskifterett ble overtallige som domstolledere etter domstolreformen fra 2021. Domstoladministrasjonen vil at de to skal beholde lønn, tittel og arbeidssted, men krever samtidig at de fortsetter som menige dommere i de nye domstolene.
Dette har de to ikke akseptert, under henvisning til Grunnloven § 22, som sier at dommere ikke kan «forflyttes mot sin vilje». I underinstansene har de anført at de har krav på å beholde alle rettigheter uten samtidig å bli pålagt noen plikter under ny domstolleder.
Små domstoler
«Pålegget om å dømme mer er åpenbart ikke i seg selv i strid med forflytningsforbudet. Dømmende virksomhet utgjorde allerede kjernen i embetene. Endringene som består i å frata B og A lederfunksjonene, krever derimot en nærmere vurdering», skriver Høyesterett.
Retten peker videre på at de domstolene var noen av landets minste domstoler, og at den dømmende virksomheten var den klart dominerende del av stillingene.
En fullstendig fristilling ville innebære at de også ble fristilt fra det som både før og etter endringene var hoveddelen av embetspliktene, skriver Høyesterett, og lander på at bortfallet av lederfunksjoner ikke endrer embetenes karakter i en slik grad at at embetene nå er av en «annen art eller beskaffenhet».
Beholder fordelene
Høyesterett legger også vekt på at domstollederne beholder tittel, lønn og lønnsutvikling, uten å måtte utføre lederoppgaver, og mener embetene etter endringene sånn sett er mer attraktive enn de ellers ville ha vært.
Alt i alt må embetsmenn i utstrakt grad finne seg i å bli pålagt nye oppgaver som er av samme art som de opprinnelige, eller som henger sammen med dem, uten at dette endrer embetets art eller beskaffenhet, oppsummerer retten.
Høyesterett kommer til at dommerne skal slippe sakskostnadene, under henvisning til at saken reiser prinsipielle rettsspørsmål som «gjentatte ganger har vist seg å oppstå ved omorganisering av statlig virksomhet, men som ikke har blitt behandlet av Høyesterett på svært lang tid».
Sist Høyesterett behandlet dette var i 1895.
Dommen finner du her.
