Hva skal være rettigheter og plikter til de domstollederne som ble til overs etter sammenslåingen i fjor? Det er temaet i saken Salten og Lofoten tingrett nå har behandlet, og torsdag ble dom avsagt. To tidligere domstolledere, Frank Kjetil Olsen fra daværende Senja tingrett og Eivind Helleland fra daværende Nordjord jordskifterett, har krevd seg «entlediget» fra sine plikter.

«Det sentrale for sorenskriver Olsen er at verken departementet eller Domstoladministrasjonen kan pålegge han å gå inn som ordinær dommer under ny domstolleders instruksjonsrett i den nyopprettede domstolen uten hans samtykke», het det i søksmålsvarselet.

– Dommen leder oss trygt fra en teoretisk – nærmest katolsk/religiøs – forståelse av dommernes uavhengighet til en praktisk, forståelig og jordnær anvendelse og forståelse av dette bærende prinsippet for all domstolvirksomhet. Retten har lagt til grunn en lovanvendelse som er i tråd med Domstoladministrasjonens forståelse, og som også er i samsvar med det Dommerforeningen la til grunn i forhandlingene med oss, sier direktør i DA Sven Marius Urke.

Beholder lønn og tittel

Olsen var blant de som meldte seg ut av Dommerforeningen og inn i LO-forbundet NTL etter striden rundt sammenslåingene i fjor. De overtallige domstollederne har fått beholde både tittel og lønn for resten av karrieren, men spørsmålet er om de også skal ha plikt til å jobbe som vanlige dommere.

I søksmålet anførte dommerne at dersom domstolleders embetsvern etter Grunnloven § 22 skal kunne virke etter sin hensikt, må en overtallig domstolleder ha krav på å bli entlediget. I praksis vil det si at man er fritatt fra alle plikter, men beholder alle rettigheter.

Dette er tingretten ikke enig i. I dommen legger retten til grunn «at det i langt over hundre år ved utnevninger av dommere er tatt forbehold om endringer i embetets forretningskrets og embetsdistriktets utstrekning», og at slike endringer ikke kolliderer med Grunnloven § 22, som i andre ledd forbyr forflytning av dommere mot deres vilje. Tingretten skriver:

«Frank Kjetil Olsens og Eivind Hellelands dømmende oppgaver utvides etter bortfall av lederansvar, men avtalene sikrer at de beholder sine økonomiske goder som domstolledere, og at de har innflytelse over egen saksportefølje. Deres økonomiske stilling svekkes ikke som følge av endringene, og de er sikret innflytelse over egen arbeidssituasjon.»

Retten peker også på at Olsen får beholde kontorsted på Finnsnes.

Ikke fjerne grunnet standpunkter

Retten mener det ikke finnes holdepunkter for at endringen av domstolstrukturen skyldtes et ønske om å fjerne bestemte domstolledere grunnet deres standpunkt i ulike spørsmål, og skriver videre:

«Det er vanskelig å se en sammenheng mellom antall domstolsledere og domstolenes uavhengighet, og etter rettens syn er det ikke riktig at «flere sorenskrivere ivaretar på en bedre måte maktbalansen mellom domstolene og de øvrige statsmaktene».

Selv om en domstolsleder har særskilte oppgaver, vil vedkommende også være dommer. Gjennom forbehold som tas ved utnevningen, varsles vedkommende om det kan bli aktuelt med endringer, herunder bortfall av lederansvar. Når endringene ikke er begrunnet i et ønske om å fjerne domstolledere grunnet deres standpunkt og forbeholdet praktiseres slik at vedkommende sikres sine økonomiske goder som domstolleder og innflytelse over egen arbeidssituasjon, kan retten ikke se at forbeholdet vil være i strid med forflytningsforbudets formål.»

Gammel rettspraksis

Det sentrale for staten har i saken vært at dommerembetets grunnlovsvern gjelder de dømmende funksjoner, ikke lederfunksjonene. Rettspraksis finnes det lite av, og staten har derfor endt opp med å vise til en høyesterettsdom fra så langt tilbake som i 1895. Saken gjaldt en militær embetsmann som var blitt overtallig som følge av omorganisering, og ville ha endringen kjent ulovlig. Dette fikk han ikke medhold i, og dommen ble direkte foranledning til at Stortinget samme år vedtok «at alle herefter ansatte Embedsmænd maa finde sig i paakrævede eller hensigtsmessige Forandringer og Omlægninger i Embetsforretningene».

Salten og Lofoten tingrett tiltrer Høyesteretts 127 år gamle konklusjon, og skriver:

«En rett for Frank Kjetil Olsen og Eivind Helleland til å beholde sine økonomiske goder som domstolledere, uten plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon, fremstår ikke nødvendig for å sikre en uavhengig dommerstand. I likhet med flertallet i Rt 1895 side 481 mener retten at en slik rett for Frank Kjetil Olsen og Eivind Helleland ikke vil være «stemmende med Rimelighed og Billighed». I motsetning til Rt 1895 side 481 er det ved utnevningene av Frank Kjetil Olsen og Eivind Helleland tatt forbehold om endring i form av sammenslåing med andre domstoler, bortfall av lederansvar og administrative oppgaver.»

De to dommerne dømmes deretter, sammen med partshjelpen NTL, til å dekke statens sakskostnader med snaut 350.000 kroner. Saksøkerne har i tvisten vært representert av Rune Lium og Nina Kristiansen Wærnhus fra LO juridisk.

Både Lium og Regjeringsadvokaten opplyser til Rett24 at de ennå ikke har hatt anledning til å diskutere saken med klient, og derfor ikke kan kommentere avgjørelsen.