Rett24 skrev 8. februar 2024 om en ny rapport fra Politihøgskolen som peker på omfattende problemer med dagens forliksrådsordning. For dem av oss som jobber med forliksrådene, bekrefter rapporten en oppfatning som har rådet i lang tid.

Frem til nå har det foregått lite forskning på forliksrådene. Det er derfor etter min mening viktig at funnene i rapporten arbeides videre med, og at det gjennomføres tiltak for å bedre situasjonen.

Like viktig er det å legge til rette for å måle virkningen av de tiltakene som settes i gang. Uten dette er det fare for at man igjen vil havne i en situasjon der man står uten empirisk faktagrunnlag.

Innsyn avslått

Da jeg i 2020 skrev min masteroppgave om begrunnelse av forliksrådsdommer, ble jeg sjokkert over hvor vanskelig det var å få tak i materiale fra forliksrådene. Innsynskrav ble avslått under henvisning til at forliksrådsdommer ikke var allment tilgjengelig for bruk i forskning.

Etter en klagerunde ble innsynskravene ofte fortsatt avvist, men da flere ganger med en begrunnelse om at saksbehandlingsprogrammet ikke var rigget for å hente ut dommer fra en bestemt tidsperiode. Jeg fikk også avvisninger begrunnet i kapasitetsmangel, fordi dommene måtte hentes frem fra fysiske arkiv.

Manglende statistikk

Min oppfatning er at det i dag ikke eksisterer egnede mekanismer som gjør at forliksrådene selv, eller eksterne, kan følge med på utviklingen. Mye av dette skyldes at praksisen er svært vanskelig tilgjengelig og at saksbehandlingsprogrammene er for dårlige til å se saker i sammenheng.

En naturlig start er i det minste å gjenoppta den årlige statistikkføringen. SSB la ned serien om forliksrådenes virksomhet i 2004. Jussbuss ba i 2018 om å få den gjenopptatt, men henvendelsen er såvidt jeg vet ikke besvart av Justis- og beredskapsdepartementet.