Når politiet etterlyser en mistenkt som er på frifot, er det ofte nødvendig å opplyse allmennheten om det hvis vedkommende er farlig. Og når det er begått alvorlige straffbare handlinger i et kriminelt miljø, kan det være på sin plass å berolige allmennheten med at det ikke er fare på ferde for andre – selv om en slik karakteristikk kan være tung å bære for den fornærmede eller de etterlatte.

Derimot er det vanskelig å begrunne at politiet offentlig bruker karakteristikken «kjenning av politiet» når den mistenkte er pågrepet. Normalt vil politiet ikke identifisere den mistenkte, men det er en betydelig risiko for at venner, naboer og arbeidskolleger vil skjønne hvem den mistenkte er.

Beroligende effekt

At politiet opplyser at man har pågrepet en mistenkt, er ofte nødvendig for å opprettholde den sosiale ro. Det følger av politiregisterloven og politiregisterforskriften at politiet har en adgang til å opplyse om straffbare forhold også der opplysningene ellers ville være taushetsbelagt – selv om opplysninger som hovedregel skal gis uten bruk av navn og andre identifiserende opplysninger. Informasjonen skal etter loven være «saklig og nøktern».

Spørsmålet er imidlertid hvorfor allmennheten skal få vite at den mistenkte er en «kjenning av politiet». Det heter i politiregisterlovutvalgets utredning fra 2003:

«Det har utviklet seg en praksis hvor politiet i forbindelse med etterforsking av straffesaker uttaler at siktede ‘er en kjenning av politiet’. Utvalget mener at slike uttalelser bør være tillatt. Det har en beroligende effekt på befolkningen å få vite at handlingen begås av et miljø politiet tross alt har kunnskap om, og er i stand til å bekjempe kriminaliteten i dette.»

Hva er en «kjenning»?

Uttalelsen er knapp, og det er ingen analyse av begrepets innhold eller hvor lenge etter tidligere begåtte lovbrudd det er rimelig å karakterisere en siktet person som en «kjenning av politiet».

Det er tvilsomt om det er så beroligende for folk å få vite at den mistenkte er en «kjenning av politiet». Situasjonen er annerledes dersom det har vært flere likeartede lovbrudd i et område, og politiet pågriper en gjerningsperson som etterforskes for alle lovbruddene. Da kan det være betryggende for folk å vite at gjerningspersonen bak alle lovbruddene (kanskje) er tatt.

Er det nok å ha vært i politiets søkelys noen ganger, med saker som er henlagt etter bevisets stilling, eller at man vanker i et kriminelt miljø? Slike opplysninger kan registreres i politiets registre, og er altså kjent av politiet. Ordboka omtaler uttrykket som «person som har hatt med politiet å gjøre, især som er tidligere straffet». Noen klar definisjon finnes ikke.

Personvern på strekk

Når en mistenkt person er pågrepet, kan det altså være i god harmoni med lovens formål å opplyse allmennheten om dét. Men dersom politiet samtidig opplyser at den mistenkte er en «kjenning av politiet», gis det informasjon som må tolkes som at den mistenkte er tidligere straffet, eller i hvert fall deltar i et uheldig miljø som politiet er oppmerksom på.

Utgangspunktet er at den som har sonet sin straff, skal kunne gå videre i livet, og det krever særskilt hjemmel for å be en arbeidssøker om å levere en politiattest. For en tidligere straffet person som mistenkes for et nytt lovbrudd, er det et betydelig inngrep i privatlivet at politiet karakteriserer ham eller henne som en kjenning av politiet.

Som lovutvalget selv skriver, kan informasjonen i en straffesak tidlig i etterforskningen være beheftet med stor usikkerhet. For å pågripe en mistenkt kreves det bare skjellig grunn til mistanke. En sak som begynner med en pågripelse, kan altså utmerket godt ende med henleggelse eller frifinnelse. Da er det betenkelig om en pågripelse er en fribillett til offentlig å dele en negativ karakteristikk om den mistenktes kriminelle fortid.

Her har samfunnet endret seg mye siden politiregisterlovutvalget avga sin utredning i 2003. I dag lever vi i en global landsby: Det er forholdsvis enkelt å søke seg fram til hvem «en 35 år gammel mann fra Lillevik» er.  Opplysninger kan spres fort og ukritisk til store grupper via sosiale medier. Og er man først blitt kjent på internett som en «kjenning av politiet», er opplysningene tilgjengelige til evig tid.

Også en pågrepet person skal betraktes som uskyldig inntil straffeskylden er bevist i retten. Det er uklart hva uttrykket egentlig betyr. Å karakterisere en mistenkt person som en «kjenning av politiet» på grunn av tidligere forhold, er neppe nødvendig i et demokratisk samfunn.

Karakteristikken «kjenning av politiet» av en mistenkt person som er pågrepet, bør politiet slutte å bruke.