Med overgangen fra papirutdrag til digitale utdrag har meddommernes tilgang til bevisene i mange straffesaker blitt dårligere. Deres tilgang til bevisene er ikke regulert og kan derfor bli preget av den enkelte domstols eller dommers holdning til hva meddommerne «trenger».

I den ekstreme versjonen blir dokumentbevisene i en straffesak i dag kun vist på en skjerm foran meddommerne, uten at de har mulighet til før rettsmøtet, i pauser, eller etterpå, å sjøl bla i dokumentene for å lese i eget tempo, eller sjekke en opplysning på nytt. Dette er helt annerledes enn det var i papirdagene. Da det ikke var noen praktiske hindringer i vegen for at den enkelte meddommer kunne lese på nytt det vedkommende fant relevant. I saker som varte over flere dager kunne meddommerne – på samme måte som en fagdommer – se gjennom det faktiske utdraget også på kveldstid og i helger. Om hele papirutdraget ble levert ut første dag, ga det mulighet til å lese gjennom allerede dokumenterte deler av utdraget og ting som ennå ikke hadde vært gjenstand for kontradiksjon i retten.

Oppdager feil

Dette mener jeg var riktig og nødvendig, bl.a. for å kunne ivareta opplysningsansvaret etter straffeprosessloven § 294. Ansvaret påligger «retten», noe som omfatter både fagdommerne og meddommerne. Flere ganger har samvittighetsfulle meddommere oppdaget feil og sjølmotsigelser i dokumentene som vi deretter har tatt opp i åpen rett. Oppdagelsene kan ha fått konsekvenser for domsresultatet.

I noen saker, hvor det kun skal dokumenteres en straffeattest eller vises bilder av fornærmede etter kroppskrenkelsen, har jeg ingen innvendinger mot den ekstreme digitale versjonen av bevisframleggelsen. Noen ytterligere gransking av bevisene vil neppe tilføre saken noe. Men dette er annerledes når det legges fram beslagsrapporter, analyseresultat, kontoutskrifter, teledata, dialogutskrifter fra barneavhør osv. Dette er bevis dommerne må ha mulighet til å se gjennom på nytt – i eget tempo. Om fagdommeren har det behovet, må det legges til grunn at meddommerne har samme behov. Vi er sju dommere i lagmannsretten og vi trenger at alle kan yte sitt beste.

Ikke tid til kurs

Min inntrykk er at domstolene i varierende grad sikrer at meddommerne får samme tilgang til bevisene som tidligere. I mange rettsaler er det satt opp PC-er til meddommerne. På PC-ene ligger det faktiske utdraget og før saken starter får meddommerne påloggingsinformasjon. I prinsippet kan meddommerne da bla seg fram og tilbake. Jeg vet ikke hvor mange som under fellesvisningen samtidig slår opp på aktuell side på egen PC, for å lese f.eks. avsnittet før og etter det som dokumenteres. Meddommerne har skriverettigheter, men det er ikke tid til å gi et kurs i dokumentbehandling, så om det foretas markeringer eller skrives kommentarer, vil være avhengig av den enkelte meddommers tidligere kunnskaper på området.

Meddommer-PC-ene kan bringes med på bakrommet. Meddommerne kan dermed – i prinsipp – lese i pauser og etter rettsmøtets slutt. Min erfaring er at det sjelden blir gjort. Det er korte pauser og mye annet som skal avklares.

For egen del foretas helst en gjennomgang av bevisene etter rettsmøtets slutt og på rettsfrie dager, på kontoret eller hjemme. Og da gjelder vel det også for meddommerne. Men kan meddommer-PC-ene tas med hjem? Mitt inntrykket er at det normalt ikke blir tillatt. Det henvises bl.a. til at PC-ene kan bli borte og dokumenter kan komme på avveie. Uansett begrunnelse, er ikke løsningen god nok. Meddommerne får dermed en dårligere tilgang til dokumentbevisene enn de hadde tidligere. Og de får dårligere tilgang enn fagdommerne.

Tilfeldigheter

Noen domstoler kan ha løst dette bedre enn jeg beskriver her. Jeg vet ikke, og det gjør trolig heller ingen andre, for her råder tilfeldighetene.

I notatet «Rettsaler for papirløse rettsmøter» avgitt 12. september 2018 til Prosjektleder og styringsgruppa for Digitale domstoler, ble følgende av relevans for meddommerne sagt under 5.1 Overordnede forutsetninger:

Alle på dommerbordet bør ha mulighet for selv å slå opp i saksdokumentene. I saker med mer enn én dommer betyr det at rettssalens faste PC-utstyr må suppleres med bærbart utstyr. Fellesvisning er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Meddommere må kunne ha med seg (de digitale) dokumentene i domskonferanser.

Og videre under 5.2 Konkrete funksjonskrav:

Bærbart på dommerbordet: I lagmannsretten vil andre fagdommere enn den som styrer Rettens PC kunne ha med seg sin personlige 2-i-1-maskin for å gjøre egne oppslag uavhengig av fellesvisningen, og til notater. I vanlige sivile saker uten meddommere, bør det være mulig for lagdommer nr 2 og 3 å docke sin 2-i-1- PC til en ledig Dommerskjerm. Meddommere, både i tingrett og lagmannsrett, må tilbys bærbart utstyr av retten (som ikke trenger å kunne kobles til store skjermer). Dette kan være store nettbrett eller bærbare PCer med litt over middels store skjermer (eksempelvis 15-tommere). Saksdokumenter bør tilgjengeliggjøres på disse enhetene ved at meddommerne logger seg inn i Aktørportalen med BankID eller tilsvarende og åpner dokumentene derfra. For alminnelige meddommere bør det vurderes begrensninger i adgang til å laste ned, skrive ut mm. Fagkyndige meddommere bør tillates å bruke eget utstyr til samme formål, og tillates å laste ned.

Noe ferskere «styringsdokument» om dette har jeg ikke funnet. Jeg tror vi trenger en debatt om meddommernes tilgang til digitale bevis. Og vi trenger en opprydning før det begås en saksbehandlingsfeil.