Høyesterett slapp i vinter inn saken til behandling i avdeling, for å vurdere hvorvidt urettmessig bruk av firmakort er underslag eller utroskap.

Torsdag kom dommen, og Høyesterett konkluderer enstemmig med at det å bruke firmaets kredittkort til private innkjøp skal subsumeres under underslagsbestemmelsen.

Vesker og sminke

Bakgrunnen er straffesaken mot en tidligere administrerende direktør ved Tandberg Patentkontor. Høsten 2013 ble hun konfrontert med en lang rekke transaksjoner på firmakortet, der bilagene som var levert, ikke samsvarte med det som var innkjøpt. Under kategoriseringen «kontorutstyr» var det for eksempel innkjøpt store mengder kostbare sko, støvletter og merkeklær. Under rubrikken «konfektesker» til kunder, var det kjøpt sminke og parfyme, og fra en butikk som utelukkende selger klær, var det satt opp innkjøp av «software» til over 50.000 kroner.

I løpet av en fireårsperiode kjøpte direktøren vesker og kofferter, inkludert blant annet en Mulberry dameveske, for rundt 180.000 kroner, konkluderte Borgarting lagmannsrett i fjor høst.

Tiltalen lød på underslag av 908.000 kroner, men lagmannsretten fant at noen kjøkkenartikler, batterier og kontorutstyr «i alle fall til dels var virksomhetsrelaterte», og satte underslaget til 850.000 kroner.

Straffen ble 10 måneder ubetinget fengsel.

Fullbyrdelsen

Høyesterett skriver i avgjørelsen at den ikke finner subsumsjonen tvilsom, men tolker fullbyrdelsestidspunktet annerledes enn lagmannsretten gjorde.

Borgarting skrev:

«Ved bruk av debetkort, vil korteiers konto i prinsippet bli belastet umiddelbart, mens belastningen ved bruk av kredittkort normalt skjer ved betaling av faktura fra kortselskapet. Dette taler for at underslagshandlingen ved bruk av kredittkort er fullbyrdet først ved den etterfølgende betaling, og at urettmessig bruk forut for dette tidspunkt er å anse som forsøk, jf straffeloven § 49.»

Høyesterett er ikke enig dette, og førstvoterende Sven-Jørgen Lindsetmo skriver:

Slik jeg ser det er underslaget fullbyrdet i det tiltalte med uberettiget vinnings hensikt betaler for varen eller tjenesten ved bruk av kredittkortet og gjennom dette stifter en forpliktelse for selskapet til å betale i henhold til kortavtalen.

For så vidt gjelder fullbyrdelsestidspunktet, har jeg altså kommet til en annen lovforståelse enn lagmannsretten. Dette får ingen betydning for vurderingen av om A skal domfelles, ettersom også lagmannsrettens dom bygger på at hun hadde vinnings hensikt da hun benyttet kredittkortet. Det er derfor ikke nødvendig å oppheve lagmannsrettens dom for å få vurdert subsumsjonen på nytt.»

Avviste erstatningskrav

De underslåtte pengene er allerede tilbakebetalt, og den domfelte kvinnen dømmes derfor ikke til å betale noen erstatning. Det opplyser kvinnens forsvarer, Per Danielsen, til Rett24. Under tredje dag av forhandlingene i lagmannsretten, fremsatte imidlertid Tandberg et krav på én million kroner til dekning av advokat- og konsulentutgifter, til oppklaring av saken.

Bakgrunnen var det omfattende arbeidet med å kryssjekke det store antallet transaksjoner mot bilagene.

Lagmannsretten avviste å behandle dette kravet, fordi det var fremsatt på et så sent tidspunkt, og skrev:

«Lagmannsretten finner etter omstendighetene at det åpenbart er mest hensiktsmessig å henvise kravet til behandling i sivilprosessens former (...). Det er ikke gitt noen nærmere forklaring på hvorfor kravet først ble fremsatt under ankeforhandlingen, og fornærmede er etter lagmannsrettens syn å bebreide for dette.»

Les Høyesteretts dom her