Artikkelforfatteren jobber til daglig i Skatteetaten, avdeling Skattekrim.

Statsministerens kontor (SMK) og Skatteetaten er uenige i forståelsen av skattereglene om pendlerboliger for folkevalgte. Kan Kongen instruere om at pendlerboligsakene skal legges vekk? Ja, sier Finansdepartementet og Skattedirektoratet.

Bakgrunnen for dette er å finne i det arbeid som, på oppdrag fra Finansdepartementet, er gjennomført i Skattedirektoratet knyttet til instruksjonsmyndighet. Arbeidet resulterte i en retningslinje som beskriver når og hvordan overordnet myndighet (her Skattedirektoratet) kan instruere skattekontoret i enkeltsak. Grunnen til at retningslinjen ble utarbeidet, var interne varsler i etaten om kritikkverdige forhold hvor Skattedirektoratet blandet seg inn i enkeltsaker. Saken er utførlig redegjort for i en rekke artikler i Klassekampen.

Finansdepartementet og Skattedirektoratet er klare på at de, som overordnet myndighet, kan bestemme hvilket resultat skattekontoret skal komme til i den enkelte sak. Selv om det i loven står at skattekontoret skal fastsette skatt i første instans, foreligger det altså ulovfestede forvaltningsregler som gir direktorat og departement kompetanse til å allikevel bestemme.

Denne kompetansen mener departement og direktorat å hente fra Grunnloven, nærmere bestemt § 3. Bestemmelsen sier at den utøvende makten er hos Kongen. Den sier imidlertid ingenting om at Kongen kan delegere kompetanse. Skal man finne frem til hjemmelen for dette, må man streve seg videre i Grunnloven, helt frem til § 12.

Det som imidlertid ikke synes å være forstått, verken i departement eller direktorat, er at kompetanse hentet fra Grunnloven begrenser seg til myndighet som Grunnloven gir Kongen. Myndigheten direktorat og departement her søker å tilrive seg, er skattefastsetting. Denne kompetansen er gitt folket, jf. Grunnloven § 75 a. Den kan da heller ikke hentes gjennom delegasjon etter § 12, siden kompetansen ikke tilhører Kongen etter Grunnloven.

Dersom lovgivende forsamling hadde laget en lov som gav skattefastsettingskompetansen til Kongen, ja da kunne Kongen delegert denne videre til departement og direktorat. Det vil imidlertid lovgiver aldri gjøre, fordi fastsetting av skatt er en av de kompetanser tillagt folket som er med på å definere folkestyre (demokrati). Dersom denne gis til Kongen, er det er regresjon tilbake til tiden før 1814. Det vil altså være et svik mot grunnlovsfedrenes arbeide for et selvstendig Norge. Ikke pent, nå rett etter 17. mai.

Det absolutt mest komiske akkurat nå, er at verken departement eller direktorat vil føye seg etter SMKs oppfatning av skattereglene. Formodentlig mener SMK ikke noe som ikke også statsministeren mener. Dersom statsministeren mener at departement og direktorat tar feil, så kan han vel bare instruere om at pendlerboligsakene legges bort. Det er en fremgangsmåte som i hvert fall Finansdepartement og Skattedirektorat mener er korrekt.