Ordet «plutselig» er viktig i tingforsikring. Det er nemlig et grunnvilkår for dekning under de fleste tingskadeforsikringspoliser. Kravet i disse polisene er gjerne utformet slik:
«Forsikringen dekker plutselig og uforutsett fysisk skade»
Selv om ordet «plutselig» i dagligtalen ikke er spesielt komplisert og sjelden blir satt på spissen, byr ordet og tolkningen av ordet ofte på store utfordringer i forsikringssaker. Utfordringer som Høyesterett nå kanskje vil avhjelpe.
Saken for Høyesterett
Saken for Høyesterett omhandler et vannkraftverk som på grunn av relativt omfattende skader på en turbin så seg nødt til å stenge ned produksjonen for å reparere skadene som ble avdekket på turbinen. Kravet – som inkluderte reparasjonsutgifter og et avbruddstap – beløp seg til slutt på ca. 80 millioner kroner og ble fremmet til vannkraftverkets tingskadeforsikrer.
Kravet ble avvist av forsikringsselskapet med grunnlag i at skadene på turbinen ikke hadde oppstått «plutselig».
Saken ble klaget inn til tingretten av vannkraftverket, men tingretten var enig med forsikringsselskapet – skaden var ikke oppstått «plutselig». Saken ble så anket inn for lagmannsretten (LA-2023-084472) av vannkraftverket.
Følgende hendelsesforløp var akseptert mellom partene under behandlingen i lagmannsretten:
«Det kom opprinnelig vann inn på baksiden av løpehjulskammeret med påfølgene svekkelse av betong, ribber, bolter, flenser og til slutt innvendige sprekker og forskyvninger mellom de to kammerhalvdelene. Forholdet ble oppdaget i desember 2019 ved at det oppstod en ulyd i turbinen»
Partene var også i stor grad enige om at vedlikeholdet på kraftverket var meget godt, «above standard» og at skadene på turbinen var av en slik karakter at undersøkelser eller inspeksjoner av det berørte området på turbinen var «svært vanskelig». Skadene var dermed i stor grad skjult og det var ikke noe bebreide kraftverket for at skadene ikke ble oppdaget tidligere.
En av anførslene til kraftverket var dermed at «plutselig» måtte relatere seg til det siste synlige leddet i skadeutviklingen – når skaden materialiserte seg, når den ble «synlig».
Denne oppfatningen delte ikke lagmannsretten. Det som er relevant å vurdere – etter lagmannsrettens oppfatning – er om skaden objektivt sett har oppstått «plutselig». Subjektive forhold – som når forsikringstakeren oppdager skaden – vil ikke være veldig relevant når forsikringsselskapet skal foreta en vurdering om skaden har oppstått «plutselig».
Spørsmålet var dermed om «skaden» objektivt sett var oppstått «plutselig». For vurderingen videre er det naturlig å vurdere de to ordene «skade» og «plutselig» litt mer inngående.
Brått og uventet
At noe er påført en «skade» i forsikringsrettslig forstand vil si at den forsikrede gjenstand har fått en slik påvirkning at påvirkningen må sies å ha materialisert seg til negative fysiske konsekvenser på gjenstanden - først da har det oppstått en «skade».
Ordboken definerer «plutselig» til noe som «hender brått og uventet». Tidsmessig har Finansklagenemnda og domstolen lagt til grunn at det er noe som skjer over noen timer, en sjøreise eller opp mot et døgn. Det er utvilsomt noe som skjer over ganske kort tid.
Ved å bruke de ovennevnte elementene konkluderer så lagmannsretten med det samme som tingretten – «skaden» hadde ikke oppstått «plutselig». Etter lagmannsrettens syn har skaden utviklet seg gradvis over flere år og skadene på turbinen oppstod som følge av en rekke hendelser som både hver seg og samlet sett har svekket turbinen over tid. At deler av turbinen rustet og løsnet mener lagmannsretten ikke som et forhold som leder opp til «skaden», men er «en del av selve skadeutviklingen.»
Etter lagmannsrettens syn var dermed snakk om en «skade» som hadde utviklet seg over lang tid og dette var noe som ikke hadde oppstått «plutselig» etter en objektiv standard. Lagmannsretten frikjente dermed forsikringsselskapet.
Kraftverket har anket saken til Høyesterett og ankebehandlingen er berammet til 8. oktober 2024.
Konsekvenser
Dommen og vurderingene som er foretatt av lagmannsretten har gitt blandede reaksjoner fra forsikringsselskapene. Ved første øyekast er vurderingene som er foretatt av lagmannsretten til fordel for forsikringsselskapene, men dette er en sannhet med modifikasjoner.
Flere av forsikringsselskapene tolker ikke «plutselig» så strengt som lagmannsretten har lagt til grunn i sin avgjørelse. Ihvertfall ikke på skjulte skader relatert til maskiner som i denne saken. Tolkningen til lagmannsretten innebærer at disse forsikringsproduktene – for flere viktige kunder – i stor grad ikke vil fungere som forutsatt og etter de risikobetraktninger som mange av forsikringsselskapene har lagt til grunn i sine risikoberegninger og ikke minst i sine premieberegninger.
Forsikringskundene på sin side løper da med all sannsynlighet en større utilsiktet finansiell risiko ved at gjenstander som tilsynelatende er forsikret ikke gis den forsikringsdekning som er forutsatt og som det – etter deres syn – er betalt premie for.
På den annen side, dersom Høyesterett har en annen oppfatning enn tingretten og lagmannsretten – og dømmer i favør kraftverket – står forsikringsbransjen kanskje i en enda vanskeligere situasjon. Bør ikke da forsikringsselskapene gjenåpne og behandle på nytt alle saker hvor de har gitt sine kunder avslag med grunnlag i «plutselig»?
Plutselig faller dommen og det fremstår som sannsynlig at uansett utfall så vil vurderingene til Høyesterett få store konsekvenser for forsikringsbransjen og kundene.