Før sommeren nedsatte regjeringen det lenge lovede Salærutvalget, som skal se på systemet for godtgjørelser i straffeprosessen. Fristen for å levere utredningen utløper ikke før ved nyttår neste år, men regjeringen har ikke tenkt å vente til da med å gjøre justeringer i dagens ordninger.
Da statsbudsjettet ble fremlagt nå i høst, inkluderte den et forslag om kutte i godtgjørelsen for rettstolker. I dag avlønnes disse med 4/5 av den til enhver tid gjeldende rettshjelpsats, for tiden 1052 kroner. Nå ønsker Justisdepartementet å redusere dette til 2/3 av rettshjelpsatsen. I kroner vil dette neste år bety en reduksjon på 183 kroner, og en besparelse på rundt 22 millioner kroner i budsjettet for 2026.
Massiv motstand
Mandag gikk høringsfristen ut på forslaget, og der fremkommer det at samtlige aktører mener departementet bør vente med denne endringen inntil Salærrådet har levert sin utredning neste år. Borgarting lagmannsrett skriver, med tilslutning fra blant andre Domstoladministrasjonen, Juristforbundet, Dommerforeningen og Eidsivating:
«Lagmannsretten er bekymret for at en reduksjon av salærsatsen vil svekke både kvaliteten og tilgjengeligheten. Vi er kjent med at forslaget har skapt sterke reaksjoner blant tolker, og at enkelte har varslet at de i protest ikke vil påta seg oppdrag. Dette gir grunn til å stille spørsmål ved departementets vurdering av at tolkeoppdrag fortsatt vil være attraktive for kvalifiserte tolker, basert på oppdragenes varighet og forventet inntjening. Selv om dette kan gjelde for lengre saker, fremstår det som mer usikkert for kortere oppdrag. Lagmannsretten mener på denne bakgrunn at spørsmålet om tolkenes salærsats bør vurderes av det utvalget som er nedsatt for å utrede og foreslå en helhetlig regulering og organisering av godtgjøringsordningen for advokater, sakkyndige og tolker i offentlige oppdrag.»
Advokatforeningen skriver at det vil «være svært uheldig om godtgjørelsen for tolkene som arbeider med slike oppdrag reduseres på nåværende tidspunkt», og mener det heller bør utredes om man kan differensiere godtgjørelsen ut fra tolkenes kompetansenivå.
«Etter Advokatforeningens syn vil det være naturlig å vurdere en slik modell for utvalget som skal utrede ordningen med godtgjøring til advokater, sakkyndige og tolker i offentlige oppdrag innen 31. desember 2026. Frem til den utredningen foreligger, er det imidlertid Advokatforeningens syn at dagens ordning bør videreføres», skriver foreningen.
Det samme skriver UDI, som mener at en slik differensiering vil være et incentiv kompetanseheving blant tolkene. «UDI anbefaler at departementet avventer resultatene fra utredningen og vurderer differensierte satser fremfor en generell reduksjon», skriver UDI. Også Politidirektoratet advarer mot å kutte satsen, og peker på at det per i dag er for liten kapasitet på kvalifiserte tolker.
«En reduksjon i salæret kan medføre at tolkeyrket fremstår mindre attraktivt, noe som kan svekke rekrutteringen og kvaliteten i tjenesten», skriver politiet.
Aksjonerer
Kuttforslaget som nå er på bordet, er kopi av et forslag regjeringen la frem høsten 2022, uten å gjennomføre det. Den gang omtalte Advokatforeningen forslaget som «lite gjennomtenkt», og viste til at lavere godtgjørelse er «særlig begrensende i forhold til tilgangen på de høyest kvalifiserte tolkene». Dommerforeningen skrev at det etter domstolenes erfaring «kan være vanskeligheter med å skaffe kvalifiserte tolker».
Norsk Tolkeforening har nå startet en protestaksjon mot forslaget, og oppfordrer medlemmene til å avslå forespørsler om korte tolkeoppdrag den neste måneden.
– Utfra tilbakemeldinger fra medlemmer har vi inntrykk av at det er god oppslutning. Vi håper at departementet tar tilbakemeldingene på alvor, og konkluderer med ikke å vedta reduksjonen av salærbrøken, sier Paulina Ślusarczyk, som leder Norsk Tolkeforening.
Sorenskriver i Oslo tingrett Yngve Svendsen sier tingretten vil følge situasjonen nøye framover.
– Vi har ikke merket noe til aksjonen foreløpig, men den har jo nettopp startet. Vi regner med at det kan oppstå problemer etter hvert med å få skaffet kvalifiserte tolker til oppdrag på inntil seks timers varighet. Vi forbereder oss på det, og vil forsøke å gjøre det vi kan for å gjennomføre rettsmøtene på forsvarlig og rettssikker måte. En aktuell mulighet er mer bruk av fjerntolking, sier Svendsen.
